Hvilke tanker og erfaringer har leger rundt korrekt legemiddelliste og legemiddelbruk til pasienter i akuttmottak? Og hvordan ser de for seg et fremtidig samarbeid med farmasøyt?

Abstract

BAKGRUNN: Legemiddelfeil er et utbredt problem både internasjonalt og nasjonalt, dette kan medfører risiko for pasientsikkerheten. Kliniske farmasøyter er bedre til å oppdage potensielt klinisk relevante uoverensstemmelser enn leger og er blitt mer utbredt på sykehus. De er foreløpig er ikke vanlig på akuttmottak i Norge i motsetning til i andre land. FORMÅL: Formålet med studien er å undersøke erfaringer og holdninger hos leger i akuttmottak rundt hvordan de arbeider for riktig legemiddelbruk og -forskrivning i akuttmottaket. Har de tanker rundt hvordan dette kan forbedres og hvordan ser de for seg et fremtidig samarbeid med en farmasøyt i akuttmottaket. METODE: Det ble benyttet kvalitativ metode hvor man utførte semi-strukturelle intervjuer. Analysemetoden som ble benyttet var systematisk tekstkondensering (STC) modifisert av Malterud. RESULTAT: Legene hadde høyt fokus på at LMS til tider var svært tidskrevende og utfordrende og de var usikre på hvor korrekt legemiddelliste ble. Legene fokuserte på legemidler som kunne påvirke den aktuelle problemstillingen, men det ble ikke systematisk vurdert om legemiddelregimet var korrekt. Legene var generelt positive til klinisk farmasøyter og ønsket de velkommen til akuttmottaket. Farmasøyten må både evne og jobbe selvstendig, men også ta hensyn til den generelle arbeidsflyten i akuttmottaket. KONKLUSJON: Dagens ordning på akuttmottaket hvor legene utfører LMS fremstår ikke som en optimalt løsning verken for lege eller pasienter. Som et ledd i å redusere risiko for feil på legemiddellister vil implementering av farmasøyt på akuttmottaket kunne være svært gunstig. Legene var positive til å få farmasøytisk kompetanse på akuttmottaket. Hensyn bør tas for å sikre at arbeids- og pasientflyten og det må også tilrettelegges på et praktisk nivå før implementeringen.