Helsekompetanse i møte med pasienter og pårørende på tannklinikken: En kvalitativ studie av tannlegers og tannpleieres erfaringer

Abstract

Bakgrunn Helsekompetanse er et begrep som er aktuelt både nasjonalt og internasjonalt. Å kunne få tak i, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon er viktig for å ivareta den orale helsen, og lav helsekompetanse er assosiert med dårlig oral helse. Imidlertid er det sparsomt med forskning på helsekompetanse i en tannhelsekontekst i Norge.

Hensikt Hensikten med studien var å undersøke hvordan tannhelsepersonell opplevde pasienters og pårørendes helsekompetanse i møter på tannklinikken og hvilke erfaringer de hadde når det gjaldt kommunikasjon med disse individene.

Metode Vi benyttet kvalitativ metode. Datamaterialet ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervju av seks tannhelsepersonell. I forkant av intervjuene ble det utformet en intervjuguide som ble benyttet til å gjennomføre intervjuene. De innsamlede dataene ble transkribert og tolket ved bruk av tematisk analyse.

Resultater Tre hovedtema med tilhørende undertema ble identifisert; bakenforliggende faktorer, tilleggsutfordringer og å møte pasienter med lav helsekompetanse. Informantene hadde god erfaring med mange pasientgrupper og hadde mye kunnskap om hvilke grupper av pasienter som har lav helsekompetanse. Bakenforliggende faktorer informantene mente kan være felles for individer med lav helsekompetanse var blant annet sosioøkonomisk status, alder, rus og psykiatri, samt å ha utenlandsk opprinnelse. Det kom også fram tilleggsutfordringer i møte med pasientene, som informasjonskilder, institusjoner og foreldre. Informantene delte erfaringer om kommunikasjon og hjelpemidler for å bedre denne.

Konklusjon Tannlegene og tannpleierne vi intervjuet opplevde at bakenforliggende faktorer var med på å forklare helsekompetansen og at enkelte tilleggsutfordringer gjorde møter med pasientene mer krevende. Tannhelsepersonellet hadde gode innspill på tiltak som kan lette kommunikasjonen i møte med pasienter som har lav helsekompetanse. Funnene støtter viktigheten av at tannhelsepersonell har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i denne kan påvirke pasienters sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg. I fremtidige studier kan det være hensiktsmessig å se på helsekompetanse fra pasientens perspektiv.

Background Health literacy is a term which is in focus both nationally and internationally. Being able to access, understand, appraise and apply health information is important to maintain oral health, and low health literacy is associated with poor oral health. However, there is little research on health literacy in dental contexts in Norway.

Purpose The purpose of the study was to explore how dental health personnel experienced the health literacy of patients and next of kins facing them in the dental clinic, and what experiences they have in communication with these individuals.

Methods We used a qualitative methodology. The data material was collected through semi-structured interviews with six dental health personnel. An interview guide was created prior to the interviews and were used to conduct the conversations. The collected data was interpreted using thematic analysis.

Results Three main themes with belonging sub-themes was identified; underlying factors, additional challenges and meeting patients with low health literacy. The informants had experience with a wide range of patient groups and had a lot of knowledge about groups of patients with low health literacy. It emerged that some of the underlying factors the informants thought could be associated with low health literacy were socioeconomic status, age, drug addiction, psychiatry and to be a foreigner. They also mentioned additional challenges like sources of information, institutions and parents. The informants shared experiences about communication and aids to improve this.

Conclusion The dentists and dental hygienists we interviewed experienced that underlying factors could help explain the health literacy of patients and that additional challenges made patient meetings more demanding. The dental health personnel shared measures to ease the communication in meeting with patients of low health literacy. The findings support the importance of that dental health personnel have knowledge of the term health literacy and how variations in this can influence patients´ disease management, coping and self-care. In future studies it may be appropriate to explore health literacy from the patient’s point of view.