Augustins underfulle alminnelighet

Abstract

I et tilbakeblikk skriver Geir Hellemo nylig følgende om Augustins Bekjennelser: «Jeg hadde lest den tidligere. Da så jeg bare Augustins strenge blikk. Jeg tror det var fordi jeg leste ham med pietistisk fargede øyne» (Gud i en gudløs verden). Noen år tidligere har åpenbart en annen forståelse av Augustin gjort seg gjeldende: «Jeg tar ikke munnen for full når jeg sier at Augustin har fornyet mitt trosliv» (Det ånder himmelsk over støvet). Dette er et eksempel på det dynamiske i Geir Hellemos tenkning: en stadig utforskning av nye tekster går hånd i hånd med gjenåpning gamle tekster; horisontene forskyves og blikkretningen forandrer seg. Det betyr ikke at det ikke finnes tråder som løper gjennom Hellemos forfatterskap. Selv om det trolig er de estetiske uttrykkene som har stått mest sentralt i Hellemos arbeider, er de alltid korrelert med teologisk refleksjon. Fra antikke sarkofagutsmykninger til utforskning av modernistisk billedkunst og litteratur, er det samspillet mellom det sanselige og det fortolkende som er avgjørende.