Ledelse av praksisfelleskap: Hvordan mellomledere kan legge til rette for kunnskapsutvikling i hverdagen.

Abstract

I det 21. århundre vil kunnskapsarbeidere være organisasjoners viktigste ressurs. På samme tid har mennesket som en kunnskapskilde fått mindre oppmerksomhet i forskningslitteraturen. For å bidra til litteraturen på kunnskapsledelse, setter vi søkelyset på kunnskapsutvikling i hverdagen ved å følge en nedenfra-opp-tilnærming til ledelse. Formålet med masteroppgaven er å studere hvordan en totalentreprenør kan utvikle kunnskap for å dekke sitt kompetansegap og sikre konkurransedyktighet. Vi undersøker hvordan ledere kan tilrettelegge for livslang læring og kollektiv egenutvikling, med særlig vekt på hvilken rolle mellomleder har i slike kunnskapsutviklingsprosesser. Vi tror at kunnskap i organisasjoner kan påvirkes og utvikles av organisasjonskonteksten, lederen og andre nøkkelpersoner, noe vi ønsker å argumentere for kan være viktige virkemidler å forstå i praksis.

Denne masteroppgaven benytter et kvalitativt design, en abduktiv forskningstilnærming og 8 informanter som grunnlaget i en enkeltcasestudie. For å svare på problemstillingen har vi valgt å benytte teorier om praksisfelleskap og distribuert ledelse. Vårt studieobjekt er et komplett entreprenørselskap i Norge. Deres produkt er energieffektiv og bærekraftig teknologi, kompetanse og infrastruktur som blant annet bidrar til å ivareta global matsikkerhet. Funnene forteller oss at læring og arbeid er to sider av samme sak. Kunnskapsutvikling skjer i hovedsak gjennom interaksjon og felles problemløsning gjennom arbeidsdagen. Lederens tilnærming til medbestemmelse, frihet under ansvar og tilgjengeliggjøring av trygge møteplasser hvor faglige diskusjoner får blomstre er sentralt for kunnskapsutvikling. Derfor foreslår vi kunnskapsutvikling heller som en innenfra-ut-prosess. Her argumenter vi for at samarbeidet mellom interessenter skaper en effekt hvor den totale nytteverdien utgjør mer enn summen av de individuelle bidragene. Skal praksisfelleskap være verdifulle trenger mellomlederen å skape samsvar mellom læringsprosessene som skjer i praksisfelleskap og arbeidsprosessene som skjer i hverdagen.