dc.contributor.advisor | Maria, Sydnes | |
dc.contributor.author | Haugvoll, Martine | |
dc.date.accessioned | 2023-10-25T07:19:43Z | |
dc.date.available | 2023-10-25T07:19:43Z | |
dc.date.issued | 2023-07-13 | |
dc.description.abstract | Svalbard er et lite arktisk øysamfunn som betegnes som et rotasjonssamfunn. Høy turnover av ansatte i Longyearbyens beredskapsorganisasjoner har gjentatte ganger blitt fremhevet som en utfordring for erfarings- og kunnskapsoverføring (DSB, 2016), og for kontinuiteten i arbeidet med samfunnssikkerhet- og beredskap. Etter det fatale snøskredet i 2015 ble etablering av en systematikk som ivaretar erfarings- og kunnskapsoverføring ved personellutskiftninger identifisert som et læringspunkt (DSB, 2016). Denne studien omhandler hvordan den tause kunnskapen som enkeltindivider i beredskapsorganisasjonene i Longyearbyen kan gjøres eksplisitt og felles for organisasjonen som helhet. Studien undersøker hvilke organisatoriske praksiser som støtter og muliggjør overføring av taus kunnskap fra individ- til organisasjonsnivå, hvilke utfordringer som er tilknyttet kunnskapsoverføring og hvordan kunnskap kan «lagres» i organisasjonene for fremtidig gjenfinning og bruk. På bakgrunn av diskusjonen av studiens tre forskningsspørsmål, besvarer jeg studiens problemstilling: Hvordan kan taus kunnskap gjøres eksplisitt og bevares i beredskapsorganisasjoner i Longyearbyen som er preget av høy turnover?
Studien er gjennomført som en kvalitativ studie, hvor datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med seks informanter fra ulike beredskapsorganisasjoner i Longyearbyen. Herunder to offentlige organisasjoner og en frivillig organisasjon. De empiriske funnene er videre diskutert i lys av studiens teoretiske rammeverk, som inkluderer teori om kunnskapsoverføring, faktorer som hemmer kunnskapsoverføring og kunnskapsbevaring.
Studien konkluderer med at de studerte organisasjonene mangler en formell strategi for kunnskapsoverføring, og at risikoen for tap av kunnskap øker i mangelen på tilrettelagte organisatoriske praksiser for kunnskapsoverføring. Videre viser studien at høy turnover medfører utfordringer for kontinuitet i arbeidet med samfunnssikkerhet- og beredskap, og at det må avsettes tid og ressurser slik at overføring av kunnskap kan prioriteres i mengden arbeidsoppgaver. Avslutningsvis konkluderer studien med at kunnskap lagres i organisasjonenes minne gjennom rutiner, prosedyrer og databaser. Mangelen på organisatoriske praksiser som overlapping, opplæring og veiledning gjør kontinuerlig og god dokumentering viktig da dette blir en av få alternativer hvor ansatte kan tilegne seg nødvendig kunnskap. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/31624 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-3920 | |
dc.subject | Samfunnssikkerhet | en_US |
dc.subject | Taus kunnskap | en_US |
dc.subject | Kunnskapsoverføring | en_US |
dc.subject | Turnover | en_US |
dc.subject | Organisatorisk minne | en_US |
dc.title | Kunnskapsoverføring i beredskapsorganisasjoner i Longyeabyen, Svalbard - En kvalitativ studie av forvaltningen av taus kunnskap i beredskapsorganisasjoner preget av høy turnover | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |