Besparelse med bruk av SD-anlegg

Abstract

Denne oppgaven er en studie av hvordan SD-anlegg kan gi besparelser i både eksisterende og nye bygg. Rapporten ser på besparelser i form av energi og andre potensielle besparelser, som hvor mye tid et SD-anlegg frigir i løpet av en arbeidsdag og organisering av ferieavvikling. Innledningsvis er det gjort en gjennomgang av teori som er relevant for oppgaven, med fokus på SD-anleggets hierarki, vanlige protokoller for å få komponentene til å kommunisere og sensorteknologi. Videre ses det på krav og løsninger stilt av profesjonelle, store eiendomsaktører, som Bergen kommune, Trondheim kommune, Entra ASA, Statsbygg og Undervisningsbygg Oslo KF. Gjennomgangen viser krav satt til skjerm, funksjoner, protokoller og laststyring. For å se på eksisterende forhold ble det sendt ut en spørreundersøkelse til driftsoperatører i hos ulike eiendomsaktører. Denne utgjør kartleggingen av status på eksisterende SD-anlegg, i tillegg til at den danner noe av grunnlaget for det anbefalte kompleksitetsnivået gitt i kapittel 7. Resultatene viser at det er langt fra alle SD-anlegg som fungerer som de skal. De undersøkte byggene viser at en ved å installere SD-anlegg i bygg hvor det ikke er har vært før, kan spare 10- 20 % av dagens energiforbruk. I bygg med SD-anlegg fra før, hvor dette er blitt oppgradert, er besparelsen i energi på mellom 5-15 % SD-anlegg gir ikke bare besparelser i form av energi. Det gir og driftsoperatør bedre oversikt over bygget, og kan frigjøre tid i arbeidshverdagen som kan benyttes til annet arbeid knyttet til eiendommene. I tillegg vil et SD-anlegg gi mer forutsigbarhet og mindre sårbarhet ved sykdom eller andre uforutsette hendelser blant ansatte.