Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHugaas Ofstad, Eirik
dc.contributor.authorRønning, Emilie K.
dc.date.accessioned2024-05-31T12:22:46Z
dc.date.available2024-05-31T12:22:46Z
dc.date.issued2022-05-31en
dc.description.abstract1.1 Bakgrunn Sepsis er en utbredt og alvorlig tilstand, som utgjør en viktig dødsårsak i norske sykehus. Insidensen er tilsynelatende økende og diskusjon rundt diagnostisering og behandling er et hett tema i forskning og i medisinske tidsskrifter både nasjonalt og internasjonalt. Definisjonene på sepsis har endret seg flere ganger de siste tiårene og mortaliteten av sepsis er omdiskutert. Formålet med oppgaven er å se på hvem som dør av sepsis og om kunnskap om dette eventuelt belyser forbedringspotensialer i behandling av denne pasientgruppen. 1.2 Material og metode Undertegnede har med hjelp fra veileder, biveiledere og en medstudent samlet inn informasjon om 300 pasienter som døde på Nordlandssykehuset Bodø i 2018 og 2019 i et Excel-ark. I behandling av dataene er statistikkprogrammet SPSS brukt til deskriptive analyser. 1.3 Resultat Populasjonen på 300 mennesker består av 56,3% menn, gjennomsnittsalderen er 78 år, ca. en fjerdedel bodde på sykehjem før de ble innlagt og over halvparten hadde behov for hjelp til alle gjøremål utenfor hjemmet og noe hjelp til egen hygiene. 74% brukte fem eller flere faste medisiner hver dag og 53% hadde så alvorlige og/eller mange komorbide lidelser at forventet overlevelse var på under 10 år. Populasjonen domineres av høy alder, høy skrøpelighet og høy komorbiditet. Mange har alvorlige sykdommer som KOLS (32,7%), metastatisk kreft (21,0%) og hjertesvikt (27,7%) fra tidligere. Flere av parameterne er relativt like når man sammenligner gruppen som sannsynligvis døde av sepsis kontra den gruppen som ikke gjorde det. Det som skiller gruppene er hvor mange som har en end stage condition. Blant de med høyere sannsynlighet for sepsisdød var det færre med end stage condition. 3 1.4 Konklusjon Populasjonen hadde høy grad av sykelighet og skrøpelighet, høyere enn i tidligere studier. Om dette er et resultat av forbedret behandling eller nasjonale eller lokale forskjeller, kan ikke denne studien si noe om. En mulig forklaring på at våre pasienter først dør når de er syke og skrøpelige kan komme av at vi i Norge på grunn av levestandard har forventet høy levealder og et velferdssystem i kommuner og på sykehus som vi kan være stolte av. Denne studien sier noe om at tidlig kartlegging av sykelighet og skrøpelighet igjen kan si noe om satsningsnivå, sånn at de som bør satses på får alt vi har, mens de som er i livets sluttfase kan få en best mulig avslutning.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33667
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectmortaliteten_US
dc.subjectsepsisen_US
dc.subjectfrailtyen_US
dc.subjectnordlandssykehuset Bodøen_US
dc.titlePasienter død av eller med infeksjon ved Nordlandssykehuset i perioden 2018-2019 En deskriptiv studieen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)