Byrommets transformative snølandskap

Abstract

En vinterby defineres som områder med jevnlig temperatur under 0 grader, der mesteparten av nedbør er snø og de har færre timer med sol og dagslys. Ofte er byrom, veier og gater designet og tilrettelagt for sommeren, noe som gjør det utfordrende for mennesker å bruke byen om vinteren. Dette kan medføre til at mennesker holder seg innendørs og isolerer seg, mens de venter til vinteren er over. Vintersesongen påvirker bevegelsesmønstrene våre ved at gater, veier og oppholdsrom blir begrenset og noe utilgjengelige, mens områder som frosne innsjøer eller snødekte skogsstier åpner opp nye ruter som ikke er mulige om sommeren. For å skape trygghet og trivsel til innbyggere under mørketiden og om vinteren, må man tilrettelegge for myk mobilitet og oppholdsrom som er tilgjengelig året rundt, uavhengig av været. Tromsø er en av byene som jobber aktivt med snøhåndtering over vintersesongen, men likevel er det rom for optimalisering av snøhåndtering og skape en ny mal for bydrift om vinteren. Ved å optimalisere vintersesongen og endre holdningen vi ofte har mot vinter og snø vil det aktivisere mennesker til å bevege seg mer ute om vinteren og. Vinterbyer trenger en blanding av temporære og permanente elementer som kan brukes og skiftes ut i de ulike sesongene. Dette vil være med på å styrke trygghet og trivsel og gjøre det enklere for mennesker å bruke byen om vinteren.