Hvilke suksessfaktorer kan bidra til etterlevelse av anskaffelsesregelverket i norske kommuner?

Abstract

Norske kommuner foretok innkjøp for mer enn 240 milliarder kroner i 2022. Disse innkjøpene reguleres av lov om offentlige anskaffelser, som blant annet har som formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Denne målsetningen operasjonaliseres gjennom et omfattende regelverk som inneholder bestemte prosedyrer for hvordan det offentliges innkjøp skal gjennomføres. Dersom regelverket brytes, risikerer kommunene å ikke oppnå en slik effektiv bruk av samfunnets ressurser, samtidig som de risikerer erstatningskrav og tapt omdømme i leverandørmarkedet. I denne oppgaven har jeg undersøkt etterlevelse av anskaffelsesregelverket i et virksomhetsstyringsperspektiv. Først har jeg undersøkt hvordan anskaffelsesregelverket etterleves av norske kommuner i dag, samt hvordan kommunene utøver virksomhetsstyring for å sørge for etterlevelse av dette regelverket. Videre har jeg undersøkt hvordan virksomhetsstyring kan bidra til økt regelverksetterlevelse i kommunene. Undersøkelsen er basert på en gjennomgang av tidligere undersøkelser, offentlige utredninger og intervjuer. Undersøkelsen har vist at virksomhetsstyring på flere måter kan bidra til økt etterlevelse av anskaffelsesregelverket i kommuner. Blant annet har undersøkelsen vist at holdningsskapende arbeid i kommunen, organisering av innkjøpsfunksjonen, rekruttering av kompetente ansatte, videreutvikling og vedlikehold av ansattes kompetanse og planlegging er styringssystemer som kan bidra til å øke regelverksetterlevelsen. I hvilken grad styringssystemene bidrar til regelverksetterlevelsen beror på forutsetninger i den enkelte kommune, så som eksisterende virksomhetsstyring, størrelse, organisering, mv. Klanstyring gjennom å sørge for økt kompetanse på regelverket, fremstår derimot som den tydeligste suksessfaktoren for å oppnå økt regelverksetterlevelse.