Realisere ombruk av byggematerialer
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/34158Dato
2024-05-14Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Thomassen, TrineSammendrag
Som fersk prosjektleder hos entreprenør, ble det feilbestilt åtte innerdører som hadde for lavt lydreduksjonstall i forhold til kravet. Dørene hadde spesiell størrelse og farge, tilpasset prosjekt, og ingen ville ha dem gratis. De ble kastet på søpla og generte nærmere ett tonn avfall. Slike feilbestillinger representerer en stor del av avfallet fra norske byggeplasser.
Verdens samlede forbruk av ressurser har tredoblet seg de siste 50 årene. Selv om materialprisene har steget de siste årene, er det fortsatt billigere å kjøpe nye materialer i stedet for å gjenbruke. Det gjør at forbruket av naturressurser stiger kraftig. Byggebransjen må redusere avfallsmengden og uttak av nye råvarer. Ombruk av byggevarer er ett av tiltakene som prøves ut for å nå Norges klimamål.
1. juli 2022 ble det innført nye krav i Teknisk forskrift (TEK17) som omhandler blant annet ombruk, klimagassregnskap og prosjektering for fremtidig ombrukbarhet. Denne oppgaven tar for seg de nye kravene for å prøve og finne svar på hvordan de bidrar til å øke graden av ombruk av byggematerialer. Oppgaven er utformet som et rådgiveroppdrag og ligner en mulighetsstudie for casen som er valgt. Bygget som det er tatt utgangspunkt i er et betongbygg fra 1986, som ligger i Alta sentrum. Bygget skal rives til fordel for et nytt leilighet- og kontorbygg på 6 etasjer.
Det er gjort flere pilotprosjekt innen ombruk, noen finansiert av statlige ordninger. Det er også skrevet mange artikler og utarbeidet veiledere som skal hjelpe forbrukere til å velge og ombruke materialer i stedet for å levere det som avfall. Metodene som er valgt for å finne svaret på oppgaven er litteraturstudie og befaringer av bygget. Det er også samlet informasjon gjennom samtaler med mennesker som jobber i bransjen.
Analysene som er gjort viser at ombruk fører til store klimagassbesparelser sammenlignet med å skulle produsere nye byggevarer. Det fører også til avfallsminimering, samt økning i lokal verdikjede i form av arbeid med redesign og bearbeiding av produkter. Det økonomiske bildet er ikke positivt for alle byggematerialer. I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i materialer som gir store klimagassbesparelser, men økonomisk økning. Men med økt kompetanse og tiltak på fremtidige bygg, vil terskelen for å velge ombruk senkes.
Resultatet av arbeidet viser at de nye kravene som ble innført i TEK17 1. juli 2022 har positive innvirkninger på graden av ombruk av byggematerialer. Med krav om ombrukskartlegging blir byggeier bevisst på hvilke materialer som er egnet for ombruk og hva som skal til for å realisere ombruk. Han kan dermed være trygg på at det han velger å ombruke eller omsette er forsvarlig. Gjennom arbeidet med klimagassregnskap for nye bygg blir han bevisst på hvilken påvirkning de ulike byggemateriale har på klimaet vårt og kan dermed velge mer klimavennlige alternativ. Og gjennom utvikling av løsninger for å demontere og ombruke bygg i fremtiden utvikles det forhåpentligvis nye bindemidler og dokumentasjonsløsninger som kan erstatte blant annet lim, plasstøpte konstruksjoner og miljøfarlige stoffer, som vil kunne dokumenteres.
Når nye regler kommer på plass, er bransjen nødt til å gjøre tiltak for å innfri kravene og øke sin kompetanse. For mange byggherrer, rådgivere og entreprenører er ombrukskartlegging og klimagassregnskap nytt. Det er viktig at dette teamet kommer inn i utdanninger der dette er relevant. Det avholdes allerede kurs i ombrukskartlegging og klimagassregnskap av kommersielle aktører, men her må UiT også gjøre et kompetanseløft slik at nyutdannede ingeniører og sivilingeniører kommer ut med oppdatert kompetanse.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2024 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: