Organisatorisk læring ved snøskredhendelser En casestudie av kommuner i Troms

Abstract

Vi lever i et samfunn som er i konstant endring, og klimaendringene er vår tids aller største utfordring. Disse klimaendringene vil kunne føre til mange nye utfordringer knyttet til ekstremvær, samtidig som at eksisterende utfordringer forsterkes. Vi ser en økende trend i både omkomne og skredtatte etter snøskredhendelser både nasjonalt, men spesielt regionen Troms. Det har de siste årene også blitt et tydelig skifte i risikobildet for snøskred, der majoriteten som blir tatt er både turister og norske ski/snøbrett kjørere. I tillegg har vi de siste årene opplevd mange stengte veier på grunn av snøskred, og snøskred som har tatt med seg mennesker, dyr og hus. Med klimaendringene og de utfordringene de medfører, er det avgjørende at vi forbereder oss gjennom kontinuerlig forskning og oppdatering av vårt kunnskapsgrunnlag. Dette vil muliggjøre tilpasning til de dynamiske endringene og samtidig styrke samfunnets evne til å lære og reagere effektivt. Denne studien har fokusert på snøskredhendelsene den 31. mars 2023 og organisatorisk læring etter kriser, primært i de kommunene som ble hardest rammet. Studien inkluderer også kommuner som ikke var like hardt rammet for å undersøke det interorganisatoriske aspektet av læring etter kriser. Problemstillingen til studien er: På hvilken måte lærer kommuner etter snøskredhendelser? For å besvare problemstillingen har det teoretiske rammeverket for organisatorisk og interorganisatorisk læring etter kriser blitt benyttet, og studiens metode har vært en kvalitativ casestudie. Det empiriske grunnlaget er basert på primærdata fra semistrukturerte intervju med 12 informanter, samt tilleggsdata fra både offentlig tilgjengelige dokumenter og ikke offentlige dokumenter. Studien viser at kommuner kan lære ved å benytte forskjellige arenaer og prosesser som legger vekt på læring, dette inkludert de som involverer interorganisatoriske samarbeid. For at kommunene skal kunne tilegne seg ny kunnskap, er det essensielt at de samler erfaringer og identifiserer læringspunkter som kan danne grunnlag for endringer i organisatoriske prosedyrer og atferd. Implementering av disse læringspunktene vil muliggjøre læring etter en krise. Videre bør kommunen være oppmerksom på faktorer som kan fremme læring, samt barrierer som kan stå i veien for læringsprosessen.