Lek på barns egne premisser? En studie av lek i norskfagets begynneropplæring

Abstract

Sammendrag Lek har gjennom historien hatt en sentral plass i den norske skolen, men graden av vektlegging har variert over tid. Med de nye læreplanene (LK20) har leken fått en mer framtredende posisjon sammenlignet med tidligere læreplaner som for eksempel LK06. Imidlertid har lek og lekbasert tilnærming vært et underbelyst tema i masteremnet norsk. Våre observasjoner, i tillegg til egne erfaringer fra praksis og arbeid, bidro til å vekke interesse for temaet. Denne mastergradsavhandlingen fokuserer på temaet lek i begynneropplæringen innenfor norskfaget. Problemstillingen som danner grunnlaget for oppgaven, er «Hva slags tilnærming har barnehagelærere og grunnskolelærere til lek og lekbasert begynneropplæring?». Dette blir utforsket gjennom følgende forskningsspørsmål: - Hvordan forstår informantene begrepet «lek»? - Hvilken erfaring har informantene med lekbasert læring i norskfaget? - Hva kan norsklærere i skolen dra nytte av når det gjelder barnehagepedagogikken? Studiens formål var å undersøke barnehagelæreres og grunnskolelæreres tilnærminger til lek og lekbasert læring i begynneropplæringen. I denne masteroppgaven valgte vi en kvalitativ tilnærming, og for å belyse vår problemstilling, gjennomførte vi observasjoner og intervjuer med to barnehagelærere fra ulike barnehager og to grunnskolelærere fra forskjellige skoler. Vår konklusjon er at informantene har ulike forståelser av begrepet lek og ulike tilnærminger til lek og lekbasert læring. Alle vektlegger en lekbasert tilnærming til læring, og det virker som frileken har blitt noe nedprioritert. Vi fant også forskjeller i utdanningspraksisen mellom barnehagelærerutdanningen (BLU) og grunnskolelærerutdanningen (GLU). Videre antyder våre funn at 6-årsreformen og dens prinsipper ikke lenger har like stor plass.