Show simple item record

dc.contributor.advisorArmstrong, Claire
dc.contributor.authorBakke, Erik Johannesen
dc.date.accessioned2024-09-07T04:05:38Z
dc.date.available2024-09-07T04:05:38Z
dc.date.issued2024-05-15en
dc.description.abstractTrafikklyssystemet i Norsk havbruk ble implementert den 10. oktober 2017 med et hovedmål om å bidra til å skape forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i Norsk havbruksnæring. Trafikklyssystemet er et områdebasert reguleringssystem med handlingsregel basert på en enkelt miljøindikator. Miljøindikatoren trafikklyssystemet bruker i dag er lakselus-indusert dødelighet på vill laksesmolt forårsaket av lakselus fra oppdrett. Basert på om dødeligheten i et produksjonsområde er under 10% mellom 10% og 30%, eller over 30% får produksjonsområde en 6% øking i maksimalt tillat biomasse (MTB), en stopp i økning av MTB, eller en 6% reduksjon i MTB. Trafikklyssystemet ønsker dermed å regulere oppdretternes miljøpåvirkning ved å regulere MTB i produksjonsområdet. Det endelige forslaget til trafikklyssystemet ble lagt frem i St.Meld.16 (2015). I stortingsmeldingen var det antatt at Et system med fastsatte miljøindikatorer gir sterke incentiver til å drive miljømessig bærekraftig og til å investere i produksjonsteknologi og driftsformer som bidrar til at næringens miljømessige fotavtrykk ikke øker proporsjonalt med produksjonen (Meld.St.16, 2015, s. 8). Formålet til oppgaven har vært å undersøke om trafikklyssystemet har gitt oppdrettere insentiver til å investere i produksjonsteknologi og driftsformer for å dempe oppdretternes miljøpåvirkning som kan observeres som en vesentlig endring i andelen av voksen hunnlus per fisk i produksjonsområdene over tid. Oppgaven har også undersøkt om trafikklyssystemet har hatt en uønsket effekt hvor insentivene først inntreffer, eller blir forsterket, når et produksjonsområde har en høy miljøpåvirkning og får en «smekk på fingeren» i form av en 6% reduksjon i MTB som følge av dette. Oppgaven har innhentet offentlig data om voksen hunnlus per fisk, avlusninger, temperatur, biomasse og antall fisk rapportert fra oppdrettsanlegg til Fiskeridirektoratet. Disse dataene har så blitt sortert og analysert ved hjelp av to forskjellige entity time fixed effects modeller og visualiseringer av datamaterialet. Oppgaven har spesielt sett på hvordan produksjonsområder som har opplevd å få redusert sin MTB som følge av en vurdert høy miljøpåvirkning i trafikklyssystemet påvirker gjennomsnittlig ukentlig antall voksen hunnlus per fisk (GH/F) i produksjonsområdene. Samtidig har temperatur, avlusninger, tetthet av biomasse og tetthet av fisk blitt lagt til som kontrollvariabler for å unngå spuriøse sammenhenger ettersom det har vært forventet at disse variablene også påvirker GH/F i produksjonsområdene. Modellene som ble brukt til å analysere datasettet i oppgaven finner at temperatur har en positiv økende effekt på GH/F. Langtidseffekter av avlusninger og, litt uforventet, tetthet av fisk har en negativ reduserende effekt på GH/F. Tetthet av biomasse hadde ingen signifikant effekt påGHF. Modellene beregnet også at produksjonsområder som har fått en reduksjon i MTB som følge av en høy miljøpåvirkning i trafikksystemet vil ha lavere andel av GH/F enn produksjonsområder som ennå ikke har fått en reduksjon i MTB. Resultater fra modellene og visualiseringer av datamaterialet, i sammenheng med relevant litteratur tyder på at trafikklyssystemet ikke fullstendig lykkes med å skape insentiver til å investere i produksjonsteknologi og driftsformer som kan dempe oppdretternes miljøpåvirkning. Trafikklyssystemet åpner for et «gratispassasjer»-problem hvor oppdrettere muligens heller vil avvente å gjøre egne investeringer ettersom de er tjent med at andre oppdrettere i samme område foretar disse investeringene som vil redusere produksjonsområdets samlede miljøpåvirkning. Dette gratispassasjer problemet kan bli motvirket når et produksjonsområde blir vurdert til å ha en høy miljøpåvirkning som følge av de negative konsekvensene ved en 6% reduksjon i MTB. I tillegg kan oppdrettere med høy tilstedeværelse i et produksjonsområde sitt behov for et godt omdømme, hvor videre høy miljøpåvirkning kan svekke dette, også bidra til å «motkjempe» dette gratispassasjer problemet når området opplever en reduksjon i MTB. På denne måten vil trafikklyssystemet sine insentiver kunne ha en vesentlig påvirkning på oppdretternes miljøpåvirkning først når oppdretterne allerede er vurdert til å ha en uakseptabelt høy miljøpåvirkning i produksjonsområde. På grunn av dette kan man stille spørsmål om trafikklyssystemet har noen effekt for å forhindre at oppdrettere har en uakseptabel høy miljøpåvirkning i et produksjonsområde. Det kan derfor virke som at trafikklyssystemet lykkes dårlig med å skape miljømessig bærekraft i oppdrettsnæringen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34555
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDFSK-3960
dc.titleMiljø-insentiver i trafikklyssystemet En kvantitativ undersøkelse av oppdretteres insentiver fra trafikklyssystemet til å redusere sin miljøpåvirkning i produksjonsområder før og etter miljøterskelen er overskredeten_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)