Læreres spesialpedagogiske kompetanse - for barn med diagnosen «utviklingsmessige språkforstyrrelser»

Abstract

Dette er en kvalitativ studie som benytter tematisk analyse som tilnærming innenfor en fenomenologisk vitenskapsteoretisk ramme. Datainnsamlingen involverte ustrukturerte forskningsintervjuer med fire lærere med ulik utdanningsbakgrunn. Studiens formål har vært å utforske læreres forståelse av barn med diagnosen utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) og søker å svare på følgende problemstilling: "Hvilken kompetanse bør lærere besitte for å inkludere elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser i den ordinære undervisningen?". For å besvare problemstillingen ble det formulert tre forskningsspørsmål: 1) Hvilken kompetanse har informantene når det gjelder DLD-diagnosen? 2) Hvordan opplever og fremmer informantene inkludering av elever med DLD i den ordinære undervisningen? og 3) Hvilken kompetanse etterlyser informantene og beskriver som manglende når det kommer til DLD? Studiens resultater antyder at informantene har en begrenset forståelse av utviklingsmessig språkforstyrrelse, men likevel besitter en solid forståelse når det gjelder tilpasning av elevenes læring, uavhengig av forståelsesnivå. Informantene uttrykker et sterkt ønske om økt spesialpedagogisk kompetanse, i tråd med tidligere forskning, for å bedre kunne tilrettelegge for denne gruppen elever. Lærere har en generell kompetanse i det å støtte elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser i skolehverdagen, samtidig som de møter betydelige utfordringer knyttet til dette, herunder nevnes både spesialpedagogisk kompetanse, og mangel på tid og ressurser som avgjørende. Elevene blir dermed ikke alltid tilstrekkelig ivaretatt og møtt på den måten de burde. Dette understreker behovet for ytterligere satsing på spesialpedagogisk kompetanseutvikling og ressurstilgang for å sikre at barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser får den støtten de trenger for en vellykket skolehverdag og en positiv fremtid. Manglende inkludering av barn med DLD i ordinær undervisning og mangelen på riktig kompetanse blant lærere har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Barn som ikke får tilstrekkelig hjelp og støtte i skolen, kan møte betydelige utfordringer senere i livet, noe som kan føre til høyere sosiale kostnader, inkludert arbeidsledighet og behov for helse- og velferdstjenester. Det er derfor avgjørende at samfunnet investerer i opplæring og kompetanseutvikling for å møte behovene til barn med DLD. Dette vil ikke bare være til fordel for barna selv, som vil få en bedre sjanse til å lykkes og delta fullt ut i samfunnet, men det vil også redusere de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til mangelfull utdanning og manglende inkludering. Å gi barn med DLD riktig støtte og utdanning er en investering i fremtiden, og noe som vil kunne bidra til et mer inkluderende, rettferdig og produktivt samfunn for alle.