dc.contributor.advisor | Stenseth, Anna-Maria | |
dc.contributor.author | Hedlund, Ingrid Klein | |
dc.date.accessioned | 2024-09-10T04:06:20Z | |
dc.date.available | 2024-09-10T04:06:20Z | |
dc.date.issued | 2024-05-14 | en |
dc.description.abstract | Læreplanverket er det nasjonale styringsdokumentet for grunnopplæringen i Norge. Det gjenspeiler verdier og behov i samfunnet, og hvilke ønsker vi har for den enkelte elevs utvikling. Skolens doble samfunnsmandat er definert i opplæringsloven, og legger føringer på innholdet i læreplanene. Med en overordnet del og tverrfaglige tema som følger alle fag og trinn, skal læreplanen fungere som en enhet. De senere årene har læreplandiskursen vært preget av nyliberalistiske strømninger, hvor nytte holdes fram som et viktig premiss for undervisningen. Samtidig har verdier som likeverd, bærekraft, livsmestring og medborgerskap blitt en formell del av skolens grunnverdier. I skjæringspunktet mellom å utdanne og danne ungdom, må skolens ansatte vekte hva som til enhver tid er viktig, rett og nødvendig.
Da jeg oppdaget at den nye læreplanen i norsk på yrkesfag ikke ber læreren legge til rette for at elevene utvikler leseutholdenhet, ble jeg både overrasket og bekymret. Og fordi læreplanene på vg2 og vg3 på studieforberedende og vg3 påbygg inneholder denne formuleringen, ble jeg interessert i å finne ut årsaker og mulige konsekvenser.
Med kritisk diskursanalyse har jeg sett på relasjonen mellom det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i overordnet del opp mot læreplanen i norsk på yrkesfag, for å synliggjøre manglende samsvar. Det viser seg at også tidligere læreplanreformer har vært kritisert for å ikke få alle delene av læreplanen til å henge godt nok sammen. I analysen har jeg brukt Faircloughs tredimensjonale rammeverk, og sett på tekst, diskursiv praksis og sosiokulturell praksis. Jeg har ved hjelp av dette og sakspapirer fra demokratiske prosesser, problematisert at store elevgrupper ikke får samme forutsetninger som sine jevnaldrende.
I den store utdanningspolitiske sammenhengen er det ikke nok å bare inkludere leseutholdenhet i læreplanen for norsk på yrkesfag. En må i tillegg gjøre noe med holdningene til både skole, arbeid og mennesket. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34585 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3904 | |
dc.subject | Kritisk diskursanalyse | en_US |
dc.subject | representasjoner | en_US |
dc.subject | språk og makt | en_US |
dc.subject | overordnet del av læreplanen | en_US |
dc.subject | verdier og prinsipp for grunnopplæringen | en_US |
dc.subject | norskfaget | en_US |
dc.subject | underveisvurdering | en_US |
dc.subject | LK20 | en_US |
dc.subject | leseferdigheter | en_US |
dc.subject | literacy | en_US |
dc.title | Skal ikke yrkesfagelevene lære mer enn det de trenger for å være arbeidstakere? | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |