Foreldres opplevelse av skolens tilrettelegging for deres barn med stort læringspotensial

Abstract

Denne kvalitative studien omhandler elever med stort læringspotensial, og ved bruk av intervju med en fenomenologisk tilnærming ønsket jeg å få foreldres opplevelser av skolens tilrettelegging for deres barns behov. Disse elevene har i lang tid måtte klare seg selv i skolen, og det å utvikle elevens potensial har blitt sett på som elitisme. Formålet med denne studien er å belyse dette temaet gjennom foreldrene til elever med stort læringspotensial. Med informanter fra både Norge og Sverige vil prosjektet undersøke om det er noen forskjeller og likheter i hvordan skolen legger til rette i landene og hvilket handlingsrom lovverket gir skolene. Studiens problemstilling er: «Hvordan beskriver foreldre til barn med stort læringspotensial sine opplevelser av skolens tilrettelegging for deres barns behov?» For å spisse og avgrense undersøkelsen har jeg formulert tre forskningsspørsmål; 1. Hvordan opplever foreldre skolens kompetanse om tilretteleggingen for elever med stort læringspotensial? 2. Hvordan opplever foreldre at samarbeidet med skolen fungerer? 3. Hva er forskjellene og likhetene i hvordan skolene legger til rette for elever med stort læringspotensial i Norge og Sverige? Studiens resultater indikerer at foreldre opplever at skolen mangler kompetanse om tilrettelegging, noe som samsvarer med tidligere forskning. Foreldre opplever at skolen kommer med unnskyldninger for å ikke tilrettelegge for eleven, eller at skolen fokuserer på utfordringer hos eleven, uten å ta hensyn til potensialet. Studiens funn viser også at foreldrene føler at skolen syns de er masete og vanskelig, og ser på samarbeidet som generelt dårlig. Ut ifra disse funnene kan det også se ut som det er lite forskjeller mellom Norge og Sverige, og at elever med stort læringspotensial stort sett har det likt.