Inkludering, tilhørighet og identitet: En kvalitativ undersøkelse av hvordan det er å vokse opp som norsk ungdom i dagens samfunn

Abstract

Ungdomstiden er en sårbar periode i livet. Dette er tiden for å forene barndommen med det som er i ferd med å bli en ung voksen, samtidig som en prøver å mestre de ulike utfordringene som kommer på løpende bånd. Dette er en kvalitativ studie hvor det er gjort intervju av åtte elever i videregående skole om hvordan det er å vokse opp som norsk ungdom i dagens samfunn på ulike sosiale arenaer. Den tar for seg ungdommens møte med den sosiale hverdagen, russetiden og sosiale media og hvordan dette påvirker deres utvikling og vekst. Pedagogikk tar for seg ulike teoretiske tilnærminger hvor blant annet de sosiale utviklingsaspektene har stått sentralt. Hver dag blir vår identitet og personlighet satt på prøve basert på miljøet vi befinner oss i, og samspillet med andre har stor påvirkning på hvordan vi utvikler oss som individ. Da dette er noe ungdommene blir særlig utsatt for på ulike sosiale arenaer, ble det relevant å benytte seg av en teori som tar for seg de sosiale aspektene ved livet. Derfor bygger oppgaven på Bronfenbrenners’ utviklingsøkologiske modell (1979), Erving Goffmans’ dramaturgi (1959) og Erik Eriksons’ psykososiale stadier (1995). For å belyse problemstillingen min har jeg benyttet meg av en tematisk analyse av åtte intervjuer med ungdommer i alderen 16-18 år av begge kjønn. Dette ga ulike perspektiver og nyanser av funn som sammen bidrar til en dypere forståelse av ungdommens sosiale hverdag. Selv om jeg som forsker stiller meg åpen og uvitende til informantene, er jeg preget av hypoteser som baserer seg på min forforståelse, opplevelse og erfaring. Hypotesene har ikke stått i sentrum i dette prosjektet, men enkelte av dem har likevel blitt bekreftet underveis og bidratt til en forståelse av hvordan og hvorfor noe er som de er.