Tverrfaglig prosjekt i norsk og matematikk om et samisk opphavssagn: Elevers opplevelse av prosjektarbeid om nærmiljøet og tradisjonskunnskap sett i lys av samisk pedagogikk

Abstract

I denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan mellomtrinnselever ved en fådelt sjøsamisk skole har opplevd vårt egendesignede, dekoloniserende, tverrfaglige prosjektarbeid i norsk og matematikk om et lokalt samisk opphavssagn, ved bruk av samisk pedagogikk. Bakgrunnen er at samiske tema står sterkere i læreplanen LK 20 og at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og flere samiske forskere, skildrer behov for at skolen løfter kunnskap om det samiske samfunnet, både i og utenfor Sápmi, for å rette opp etter fornorskningen. Samtidig er det på nasjonal basis mangel på kompetanse blant lærere om hvordan man underviser om samiske tema i skolen, noe vi har fått inntrykk av at også gjelder i Sápmi, gjennom våre praksisperioder på skoler her. Det finnes også lite forskning på tverrfaglig samarbeid i norsk og matematikk. Vi er selv påvirket av fornorskningen og ønsker å ta tilbake metoder fra eget samfunn, derfor har vi benyttet oss av samisk pedagogikk i utforming og gjennomføringen av vårt tverrfaglige undervisningsopplegg, der elevene jobbet med sagn, samiske målebegreper, og remediering i Minecraft. For å finne ut av hvordan undervisningsopplegget fungerte har vi undersøkt hva elevene opplevde gjennom problemstillingen: «Hvordan opplever elevene vårt egendesignede tverrfaglig prosjekt i norsk og matematikk om et samisk opphavssagn fra nærområdet, sett i lys av samisk pedagogikk?». Som hjelp til å svare på problemstillingen har vi brukt tre forskningsspørsmål: «Hvordan konstruere et dekoloniserende tverrfaglig undervisningsopplegg i norsk og matematikk med samisk pedagogikk, og hvordan fungerer undervisningsopplegget?», «Hva opplever elevene at de har lært om samisk tradisjonskunnskap og nærområdet gjennom sagnet, begrepene og matematikken, og hvilke erfaringer gjorde de?» og «Opplever elevene «den gode situasjonen», motivasjon og engasjement, i prosjektet og i hvilke situasjoner?». Med inspirasjon av pedagogisk designforskning har vi konstruert, gjennomført og vurdert undervisningsdesignet, og gjennom kvalitativ metode i form av fokusgruppeintervju og observasjoner har vi forsøkt å få fatt på ulike sider ved elevenes opplevelse. Etter innsamling av data og analyse har vi fått et samlet inntrykk basert på elevenes uttalelser og handlinger at de har opplevd prosjektet som noe positivt. De forteller blant annet at de har lært mer om lokalmiljøet og opplevd at skolehverdagen har vært annerledes på en god måte. Etter vurderingen av undervisningsopplegget har vi kommet frem til en modell som kan brukes for andre som ønsker utøve dekoloniserende undervisningspraksis.