Child-Inclusive Mandatory Family Mediation in Norway: A sociocultural exploration of children’s participation

Abstract

<p><i>Introduction:</i> Family mediation should help separating parents make agreements that attend to the best interest of the child. Children can be included in this process. The aim of this dissertation is to explore the practise of child-inclusive family mediation in Norway on three interdependent planes: a personal, an interpersonal, and a cultural and institutional plane. These planes follow a sociocultural analytical framework for sociocultural activities. <p><i>Method:</i> The dissertation is a multimethod study, consisting of four sub-studies: 1) A comparison of parental separation policies in Norway, Germany and the Netherlands. 2) An analysis of the extent to which children express living arrangements in the child conversation that happens in the Children in Mediation model, using qualitative and quantitative research data from the Hearing Children in Mediation project, of which this PhD project is part of. 3 and 4) And analysis of adolescents’ narratives, shared through qualitative interviews, of their parental separation processes and their participation in their parents’ family mediation process. <p><i>Findings:</i> The support measures in Norway target separating parents broadly with an aim to support parents to consider the best interest of the child during parental separation processes, e.g. through preventing escalation of interparental conflicts and through ensuring children’s right to be heard. During participation in family mediation, children are likely to share living arrangement preferences. The explorations of the narratives of adolescents show that adolescents negotiate loyalty and fairness, closeness and distance, and concealment and revealment of private information in their relationships with parents, but also with the support (or the lack-thereof) from mediators. <p><i>Discussion and conclusion:</i> The interconnectivity of involved institutions, activities, and social partners, that together make up the practice of child-inclusive family mediation, can create and enact relational agency that can transform the everyday lives of children after parents’ separation. Negotiations that children take part in shows the relevance of talking about, exploring, and making meaning of living arrangement preferences.

<p><i>Introduksjon:</i> Mekling er ment å hjelpe foreldre som går fra hverandre med å lage avtaler som tar hensyn til barnets beste. Barn kan ta del i denne prosessen. Målet med denne avhandlingen er å utforske involvering av barn i mekling ved familievernkontor i Norge på tre gjensidig avhengige plan: et personlig, et mellompersonlig og et kulturelt og institusjonelt plan. Disse planene følger et sosiokulturelt analytisk rammeverk for sosiokulturelle aktiviteter. <p><i>Metode:</i> Denne avhandlingen er en multimetodestudie og består av fire understudier: 1) En sammenligning av retningslinjer og lover knyttet til samlivsbrudd mellom foreldre i Norge, Tyskland og Nederland. 2) En analyse av hvor ofte barn uttrykker bostedsønsker i barnesamtalen som er del av Barn i mekling modellen som benytter seg av kvalitative og kvantitative data fra Høring av barn i mekling prosjektet, som dette Ph.D. prosjektet er del av. 3 og 4) Analyser av ungdommer sine narrativer, fra kvalitative intervju, om foreldres samlivsbrudd og deres deltakelse i foreldrenes meklingsprosess. <p><i>Resultater:</i> Tiltak i Norge som retter seg mot foreldre som går gjennom et samlivsbrudd har som mål å støtte foreldre til å ta hensyn til barnets beste, for eksempel gjennom å forebygge eskalering av konflikt og ved å styrke barns rett til å bli hørt. I løpet av barns deltakelse i foreldremekling er det mange barn som deler et bosteds- og samværsønske. Utforskning av ungdommenes narrativer viser at de forhandler med foreldre om lojalitet og rettferdighet, nærhet og distanse, og tilbakeholdelse eller deling av informasjon om privatlivet i relasjoner til sine foreldre. I disse forhandlingene kan de få støtte (men også manglende sådan) fra meklere. <p><i>Diskusjon og konklusjon:</i> Institusjonene, aktivitetene og de sosiale partnerne som sammen utgjør barneinkluderende foreldremekling er sammenvevd i hverandre på en måte som kan skape og spille ut et relasjonelt aktørskap som kan endre hverdagslivene til barn etter foreldrenes samlivsbrudd. Forhandlinger som barn tar del i viser relevansen av å snakke om, utforske, og gi mening til bosteds- og samværsønsker.