Forvaltning av naturressurser med hensyn til samiske interesser i et folkerettslig perspektiv. En vurdering av om forvaltningen av naturressursene i Nordland og Troms er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser

Abstract

.

<p>Tema for oppgaven er forvaltning av naturressursene i de sjøsamiske områdene i Nordland og Troms. Den samiske befolkningen har et nært forhold til naturen og naturressursene. Det er dermed interessant å se nærmere på hvordan naturressursene forvaltes i Nordland og Troms som har en betydelig andel samisk befolkning. Videre er det også interessant å vurdere hvorvidt samene har reell innflytelse på forvaltningen av naturressursene. <p>Med naturressursene siktes det i oppgaven til beiterett, rett til seter og utmarksslåtter, jakt- og fiskerett, rett til hogst og trevirke på statens grunn. Med bruksrett siktes det til en interesse av rettslig art i en eiendom uten å kvalifisere seg for betegnelse som eier.1 Bruksrettighetene på statens grunn som nevnt over er særlig relevant for jordbruket, som er en utbredt samisk primærnæring i de sjøsamiske områdene. Det er denne næringsutøvelsen det vil legges søkelys på i oppgaven. Ofte er det samiske jordbruket kjennetegnet ved at det er et mindre gårdsbruk i kombinasjon med fiske, såkalt kombinasjonsbruk. Utnyttelse av naturressursene i utmarka er en sentral del av jordbruksnæringen og det er lange tradisjoner i samiske områder for å benytte seg av de fornybare naturressursene innen både jordbruk og fiske. <p>Det er indikasjoner på at det er betydelige forskjeller i forvaltningen av utmarka i Nordland og Troms, sammenliknet med i Finnmark og i områdene sør for Nordland. Det er dermed interessant å vurdere om forvaltningen av naturressursene i Nordland og Troms er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene i disse områdene, spesielt når forvaltningen av samisk utmarksbruk er ulik fra andre samiske bruksområder som i Finnmark.