Migrasjon - en radikal forandring? En eksplorativ litteraturstudie om samspillet mellom migrasjon, radikalisering og samfunnssikkerhet i Norge

Abstract

Studien undersøker hvordan migrasjon påvirker samfunnssikkerheten i Norge med tanke på radikalisering. Problemstillingen belyses gjennom en eksplorativ litteraturstudie, basert på en dokumentanalyse av eksisterende forskning. Studien benytter internasjonalt anerkjente teorier for å analysere sammenhengen mellom migrasjon og radikalisering i norsk kontekst.

Funnene viser at migrasjonens komplekse natur påvirker samfunnssikkerheten på flere måter. Tilpasningsevne og identitetsdannelse blant migranter i Norge spiller en sentral rolle. Mens integrering og inkludering kan fremme samfunnssikkerhet ved å skape tilhørighet, kan identitetskonflikt, økonomiske sårbarheter og sosial ekskludering øke radikaliseringsrisikoen. Språkproblemer og begrenset tilgang til utdanning og arbeid forverrer disse utfordringene.

Studien avslører også at migrasjon kan virke som en katalysator for radikalisering ved å skape sosiale, økonomiske og identitetsmessige utfordringer. I et land med en så særegen sosio-politisk kontekst, som inkluderer en voksende innvandrerbefolkning og erfaringer med både vellykket og utfordrende integrering, kan politisk ustabilitet og marginalisering skape et klima for radikalisering, forsterket av polarisering og diskriminering. Samtidig viser studien at sosiale nettverk er viktige i Norge for beskyttelse mot isolasjon og diskriminering, men samtidig spiller det en sentral rolle i rekruttering til radikale grupper blant migranter. Mental helse er en annen viktig faktor som det rettes et stadig større fokus mot i dagens samfunn, og som kan ha både positive og negative effekter. Et viktig tiltak er derfor aktivitet og deltakelse, for eksempel gjennom fysisk aktivitet eller integreringsprogrammer, som fremmer tilhørighet og adresserer følelser av urettferdighet.

Studien konkluderer med at en helhetlig tilnærming til integrering er nødvendig for å fremme samfunnssikkerhet i Norge. Dette innebærer å anerkjenne og respektere det kulturelle og religiøse mangfoldet i landet, i tillegg til å samarbeide og tilrettelegge for bekjempelse av diskriminering og fremmedfrykt. For å motvirke radikalisering, bør tidlig intervensjon og samarbeid på tvers av sektorer vektlegges. Studien understreker betydningen av å utvikle tiltak som fremmer inkludering i et stadig mer mangfoldig Norge.