| dc.description.abstract | Kveite (Hippoglossus hippoglossus) er en langtlevende flatfiskart med lang fiskerihistorie og høy økonomisk og
kulturell verdi i Norge. Arten forekommer over store områder i norske farvann, men hovedtyngden av bestanden
antas nå å være i fjorder og kystnære områder langs norskekysten, og anses derfor som en norsk bestand. Bestanden er delt inn i to forvaltningsenheter, sør og nord for 62°N basert på fisket, antatt bestandsutvikling og
tilgjengelig data (tidsserier) til bruk i bestandsvurdering. Etter en kollaps i hele utbredelsesområdet på 1970-tallet, har rapporterte landinger nord for 62°N økt, spesielt i perioden etter 1995. Samme økning i rapporterte landinger er
ikke observert i området sør for 62°N. Det er antatt at endringer i landinger over tid er en kombinasjon av endring i
bestandsstørrelse og fiskeinnsats. For tiden, er fisket bare begrenset av redskapsreguleringer (antall kroker, antall
garn og maskevidde i garn), fredningstid for direktefiske samt minstemål og maksmål. Det har vist seg å være
vanskelig å begrense innsatsen i fisket da stadig flere fartøy deltar, fartøyene øker bruksmengden (flere garn/kroker)
og de bruker mer effektive redskaper (trommelline). For å unngå overfiske er det derfor etter
Havforskningsinstituttets vurdering, behov for en forskningsbasert overvåking, modelbasert bestandsvurdering og
tilhørende kvoteråd. Mangel på aldersdata (spesielt fra fangst) og andre biologiske parametere begrenser hvilke
modeller som kan benyttes. Basert på tilgjengelige data og kunnskap ble det bestemt at en biomassemodell er den
beste tilnærmingen for en bestandsvurdering av kveitebestanden på det nåværende tidspunktet. Bestandsmodellen
har blitt implementert i modelleringsrammeverket SPiCT, som er en foretrukket biomassemodell i ICES. Etter en
omfattende gjennomgang av alle relevante tokt- og fiskeridata som kunne inneholde informasjon om endringer i
bestanden, ble SPiCT testet med forskjellige kombinasjoner av bestandsindekser og konfigureringer. Datatilgang,
fangstutvikling og antatt bestandsutvikling i området sør for 62°N er så forskjellig fra nord for 62°N at dette området
ikke inngår i modelleringen. Rapporten presenterer derfor modellkonfigurasjonen for kveite nord for 62°N, sometter
analysene anses å være den best egnete gitt den nåværende data- og kunnskapsstatus. Resultatet viser at
bestandsmodellen kan aksepteres og brukes til å lage et råd for totalfangst (TAC) av kveite nord for 62°N. Videre
diskuteres ytterlige data- og kunnskapsbehov, særlig angående fritids- og turistfisket. | en_US |
English
norsk