dc.contributor.advisor | Pedersen, Ida Friestad | |
dc.contributor.author | Rygg, Eline Flugstad | |
dc.date.accessioned | 2024-10-11T04:05:12Z | |
dc.date.available | 2024-10-11T04:05:12Z | |
dc.date.issued | 2024-08-14 | en |
dc.description.abstract | Etter innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2020 (LK20) har åpne oppgaver fått en større plass i matematikkfaget, noe som kommer til syne både på halvårsvurderinger utviklet av ulike forlag og på eksamensoppgaver i matematikk for 10. trinn. Mine erfaringer fra praksisperioder i studietiden har gjort meg oppmerksom og nysgjerrig på hvordan åpne oppgaver vurderes.
Denne masterstudien er en kvalitativ casestudie som ser nærmere på hvordan tre lærere vurderer de samme tre elevbesvarelsene av en åpen oppgave fra Cappelen Damm i matematikk på 10. trinn. I denne studien defineres åpne oppgaver som oppgaver der elevene skal vise sin kompetanse ved selv å lage og løse oppgaver med utgangspunkt i informasjon de har fått oppgitt. Formålet med studien har vært å få mer kunnskap om hvordan lærere går frem når de vurderer, hva de vektlegger og hvilke refleksjoner de gjør seg rundt vurdering av åpne oppgaver i matematikk. Dataene ble samlet inn ved bruk av individuelle intervjuer, der utgangspunktet var lærerne sine vurderinger av elevbesvarelsene. Dataene ble videre analysert ved bruk av Braun og Clarke (2022) sin refleksive tematiske analyse.
Hovedfunnene i studien viser at lærerne gjorde ulike valg når det gjelder bruk av vurderingsstøtte. Funnene tyder også på at det er noe ulikt hva lærerne vektlegger i sine vurderinger av elevbesvarelser av åpne oppgaver. Det at elevene holder seg til oppgaveteksten og svarer på oppgaven står sentralt hos alle lærerne, men hva dette faktisk innebærer er det ulike oppfatninger om. Studien tyder på at det er litt ulikt hvilke sider ved matematisk kompetanse lærerne vektlegger, men alle lærerne er opptatt av at elevene skal vise kompetanse innenfor kommunikasjon, resonnering og anvendelse. Det ser også ut til at elevene sine løsninger på egne oppgaver blir mer vektlagt enn oppgavene de lager. Når det gjelder lærerne sine refleksjoner rundt vurdering av åpne oppgaver, tyder funnene på at lærerne opplever vurderingen som utfordrende når det gjelder tidsbruk og forståelse av læreplanens kjerneelementer. Til tross for de nevnte utfordringene, er lærerne i denne studien samstemte i at åpne oppgaver er nyttig for å vurdere elever sin helhetlige matematiske kompetanse. Vurdering av åpne oppgaver i matematikk er et tema det er forsket lite på, både i internasjonal og norsk sammenheng. Jeg ønsker derfor at min studie kan bidra til å sette søkelys på tematikken og inspirere til videre forskning. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/35190 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MAT-3907 | |
dc.subject | Åpne oppgaver | en_US |
dc.subject | Vurdering | en_US |
dc.subject | Problem-posing | en_US |
dc.subject | Matematikk | en_US |
dc.title | Vurdering av åpne oppgaver i matematikk: En kvalitativ studie av hvordan tre lærere vurderer åpne oppgaver i matematikk på 10.trinn | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | nor |
dc.type | Master thesis | eng |