Neonatal risk factors for hearing impairment

Abstract

Hearing impairment (HI) is a prevalent childhood disability with significant public health implications, impacting language and developmental outcomes if not early identified and managed. While illness in the neonatal period is a recognized risk factor for HI, less is known about the specific impacts of the different, and often interrelated morbidities and invasive treatments in neonatal intensive care. This thesis aimed to study and better clarify these associations, focusing on three central exposures and their associated risks of childhood sensorineural hearing impairment (SNHI). Paper I is a clinical follow-up study with detailed measurements of hearing in school children who had been treated with gentamicin, a potential ototoxic antibiotic, as neonates. Paper II and Paper III are population-based registry studies covering all Norwegian births from 1999 to 2014. Here we investigated the associations between perinatal asphyxia/neonatal encephalopathy (Paper II) and preterm birth (Paper III), and risk of a SNHI-diagnosis in childhood, using data from several national registers. In Paper I we found no association between neonatal gentamicin treatment and hearing thresholds in school age but found that low birth weight was associated with poorer hearing thresholds. In Paper II and Paper III, we found that increasing clinical severity of perinatal asphyxia/neonatal encephalopathy and decreasing gestational age markedly increased the risk of SNHI. Around 1 out of 20 infants with moderate-severe hypoxic-ischemic encephalopathy and/or preterm infants with gestational age below 28 weeks were diagnosed with SNHI in childhood age. Invasive therapies and co-morbidities increased the SNHI-risk, particularly in infants born after 28 weeks. The research in this thesis contributes with valuable long-term and high-quality audiological data following neonatal gentamicin treatment, indicating a low risk of ototoxic damage from this commonly used antibiotic. Furthermore, the thesis supports previous findings that asphyxia and neonatal encephalopathy, and preterm birth are significant independent risk factors for SNHI. Knowledge of the SNHI-risks in sick neonates is essential for prophylactic measures, but also important to aid early identification and rehabilitation of HI in this vulnerable population.

Hørselstap er en hyppig forekommende tilstand hos barn og unge, med betydelige konsekvenser i et folkehelseperspektiv, ettersom tilstanden kan ha store konsekvenser for språk- og generell utvikling dersom hørselstapet ikke oppdages raskt og adekvate tiltak igangsettes. Det er godt kjent at sykdom i nyfødtperioden gir risiko for hørselstap, men mindre kunnskap om i hvilken grad de ulike sykdomstilstander og behandlinger hos nyfødte i intensivbehandling samvirker, og påvirker den totale risikoen. Målet med denne avhandlingen har vært å bedre klarlegge assosiasjonene mellom sykelighet i nyfødtperioden og risiko for sensorinevrogent hørselstap i barnealder bedre, med fokus på tre sentrale tilstander hos syke nyfødte. Artikkel I er en klinisk oppfølgingsstudie med detaljerte hørselsmålinger av skolebarn som ble behandlet med gentamicin, et potensielt ototoksisk antibiotikum, i nyfødtperioden. Artikkel II og Artikkel III er populasjonsbaserte registerstudier som omfatter norske fødselskohorter i tidsperioden 1999 til 2014. I disse studiene undersøkte vi assosiasjoner mellom perinatal asfyksi/ neonatal encefalopati (Artikkel II) og prematur fødsel (Artikkel III), og risiko for sensorinevrogent hørselstap i barnealder med bruk av data fra flere ulike nasjonale helseregistre. I Artikkel I fant vi ingen assosiasjon mellom gentamicin behandling i nyfødtperioden og høreterskler i skolealder, men vi fant at lav fødselsvekt var assosiert med dårligere høreterskler. I Artikkel II og Artikkel III fant vi at økt klinisk alvorlighetsgrad av perinatal asfyksi/ neonatal encefalopati, og lavere gestasjonsalder, ga en markant økning i risiko for sensorinevrogent hørselstap. Om lag 1 av 20 nyfødte med moderat-alvorlig hypoksisk encefalopati og/ eller født prematurt før 28 gestasjonsuke ble diagnostisert med sensorinevrogent hørselstap i barnealder. Intensiv behandling og komorbide tilstander økte risikoen for sensorinevrogent hørselstap, spesielt hos barn født etter 28 gestasjonsuker. Forskningsfunnene fra denne avhandlingen bidrar med verdifulle langtidsdata på hørsel, av høy kvalitet etter gentamicin behandling i nyfødtperioden, som indikerer en lav risiko for ototoksiske bivirkninger av et mye brukt antibiotisk legemiddel. Videre støtter avhandlingen opp om funn fra tidligere forskning om at både asfyksi/ neonatal encefalopati og prematur fødsel er selvstendige risikofaktorer for sensorinevrogent hørselstap. Kunnskap om risiko for sensorinevrogent hørselstap hos syke nyfødte er nødvendig for å kunne lage forebyggende tiltak, men også viktig for å sikre tidlig diagnostikk og habilitering av hørselstap i denne sårbare populasjonen.