Kunnskapsoverføring i Etterretningsbataljon. Realisering av Hærens etterretningskonsept i Etterretningsbataljon i perioden 2019-2023.

Abstract

Denne masteroppgaven forsker på kunnskapsoverføring gjennom å studere prosessen da Hærens etterretningskonsept av 2019 skulle realiseres i Etterretningsbataljon i tidsperioden 2019-2023. Formålet med studien er å identifisere læringsmomenter fra denne prosessen som kan benyttes i avdelingens utvikling mot et regiment i tråd med ny langtidsplan for Forsvaret.

Det teoretiske rammeverket baserer seg på Røvik (2023) sin translasjonsteori, Szulanski (1994) sin kunnskapsoverføringsteori og Nonaka (1994) sin modell for kunnskapsutvikling. Den metodiske fremgangsmåten var en kvalitativ casestudie der data ble innhentet gjennom dokumentstudier av virksomhetsordrer og intervjuer av ni informanter med bakgrunn som avdelingssjefer og stabsoffiserer i Etterretningsbataljon. Empirien ble analysert og diskutert opp mot det teoretiske rammeverket for å identifisere viktige læringsmomenter.

Studien viser at kunnskapsoverføringen ble formelt iverksatt, men bar preg av mangelfull planlegging, sterk kulturell motstand og covid19-pandemien. Både etterretningskonseptet og bataljonens eksisterende praksiser hadde trolig lav oversettbarhet. Som følge av dette var HSEEK og bataljonsledelsen sine aktive roller som translatører sannsynligvis avgjørende i realiseringen av konseptet. Dokumentering og opplæring i prosedyrebasert og betinget praksiskunnskap innen etterretningsledelse kan hjelpe ledere til å bedre håndtere den høye kompleksiteten og innvevdheten i etterretningssystemet. Det vil sannsynligvis være viktig for å lykkes med fremtidige utvikling.