Show simple item record

dc.contributor.authorSandbekken, Ida Hellum
dc.contributor.authorHermansen, Åsmund
dc.contributor.authorGrov, Ellen Karine
dc.contributor.authorUtne, Inger
dc.contributor.authorLøyland, Borghild
dc.date.accessioned2024-11-01T14:48:12Z
dc.date.available2024-11-01T14:48:12Z
dc.date.issued2024-10-16
dc.description.abstractBakgrunn: Helsetjenesteassosierte infeksjoner er en viktig årsak til lidelse og død blant beboere på sykehjem. Mange av infeksjonene behandles med antibiotika. Dette høye forbruket kan øke den antimikrobielle resistensen, som er et av de største globale folkehelseproblemene. Det viktigste tiltaket for å redusere antibiotikabruken er å redusere antallet infeksjoner. Overvåkning av infeksjoner er en viktig del av infeksjonsforebyggingen og bør igangsettes for raskt å få kontroll på infeksjonsutbrudd og hindre flere smittede. De fleste beboere på sykehjem har nedsatt immunsystem og funksjonsevne og er spesielt utsatt for alvorlig sykdom og død av infeksjoner.<p> <p>Hensikt: Å overvåke infeksjoner på sykehjem over lang tid og undersøke forekomsten av ulike typer infeksjoner, hvilke typer antibiotika som brukes i sykehjem, og hvordan sosiodemografiske variabler assosiert med infeksjonsforekomst endret seg gjennom pandemien.<p> <p>Metode: Helsepersonell på 22 sykehjemsavdelinger sendte inn ukentlige rapporteringsskjemaer gjennom 18 måneder, fra februar 2021 til og med august 2022. Rapportene fra hver avdeling inneholdt informasjon om antallet infeksjoner, type infeksjon, beboernes kjønn, alder, antibiotikabehandling og type antibiotika. Vi benyttet deskriptive og tidsfaste regresjonsanalyser.<p> <p>Resultat: I alt ble det innrapportert 1625 infeksjoner. Av alle nye infeksjoner hadde 91,8 prosent oppstått på sykehjemmet, og hele 88,2 prosent av dem ble behandlet med antibiotika. Urinveisinfeksjoner var hyppigst rapportert, etterfulgt av luftveis- og hudinfeksjoner. Virkestoffene trimetoprim-sulfametoksazol, amoksicillin og mecillinam var de tre mest brukte antibiotikaene. Antallet sykehusinnleggelser økte i takt med antallet infeksjoner gjennom hele studieperioden.<p> <p>Konklusjon: Funnene fra denne kvantitative prospektive studien dokumenterer infeksjoner og antibiotikabruk ved norske sykehjem. Flere beboere på sykehjem blir smittet med infeksjoner og trenger sykehusinnleggelse som følge av infeksjonen. Infeksjonsforebygging, som inkluderer overvåkning av infeksjoner, kan bidra til å redusere antallet infeksjoner og med det lidelse og død hos beboere på sykehjem. En reduksjon i antallet infeksjoner vil også redusere bruken av antibiotika og utviklingen av antibiotikaresistens.en_US
dc.identifier.citationSandbekken, Hermansen, Grov, Utne, Løyland. Infeksjonsovervåkning på sykehjem gjennom 18 måneder under og etter covid-19-pandemien. Sykepleien Forskning. 2024
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 2314038
dc.identifier.doi10.4220/Sykepleienf.2024.97178
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.issn1891-2710
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/35398
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk sykepleierforbunden_US
dc.relation.journalSykepleien Forskning
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)en_US
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleInfeksjonsovervåkning på sykehjem gjennom 18 måneder under og etter covid-19-pandemienen_US
dc.type.versionpublishedVersionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)