dc.contributor.advisor | Næss, Eva Therese | |
dc.contributor.advisor | Strand, Trond-Eirik | |
dc.contributor.author | Rød, Maria | |
dc.date.accessioned | 2024-11-02T05:05:05Z | |
dc.date.available | 2024-11-02T05:05:05Z | |
dc.date.issued | 2024-08-19 | en |
dc.description.abstract | Denne studien handler om den rutinemessige flymedisinske kontrollundersøkelsen av mental skikkethet hos søkere til legeattest klasse 1. Flyleger har en viktig funksjon ved å være ansvarlig for å vurdere «flygeres flymedisinske skikkethet i lys av fremtidig funksjonssvikt under flygning» (Luftfartstilsynet, 2023c, s. 3). Flylegers funksjon og rammebetingelser for å praktisere flymedisin er definert av europeisk lovverk gjennom European Aviation Safety Agency (EASA) og norsk lovverk.
Dette er en kvalitativ studie hvor innsamling av data har blitt gjort gjennom semistrukturerte intervju med godkjente flyleger for klasse 1. Studien tar utgangspunkt i forskningsspørsmålet:
Hvilke erfaringer har flyleger med å undersøke kommersielle piloters mentale helse?
Det teoretiske rammeverket består av kunnskapsbasert praksis, som anerkjennes som en flymedisinsk metode av luftfartsmyndigheter. I tillegg benyttes teori om sikkerhetskultur av Martinussen og Hunter (2008) som inkluderer elementer som rettferdig kultur beskrevet av Reason (1998), og ansvarsfordeling beskrevet av Dekker (2012).
Systematisk tekstkondensasjon av Malterud (2017) har blitt brukt som analysemetode, ved å sortere data i temaer og kodegrupper for deretter å utvikle kondensat. Hovedfunn indikerer at subjektive faktorer dominerer over objektive faktorer i flylegers beslutningsgrunnlag, som presenteres i to kategorier: Kunnskapsbasert praksis i flymedisinsk kartlegging av mental helse, og organisatoriske forhold.
Deretter diskuteres subjektiv dominans og tolkningsfrihet i det flymedisinske systemet, samt hvordan det kan føre til variasjoner i flylegers flymedisinske vurderingsgrunnlag, kartleggingsmetodikk og beslutninger.
Studien konkluderer med at et svakt flymedisinsk forskningsgrunnlag kan være en mulig rotårsak til få henvisninger til forskning og objektive perspektiver hos flyleger, og generelt i det flymedisinske systemet. Videre kan tillit, initiativ og ansvar betraktes som viktige forutsetninger i det flymedisinske systemet for en god sikkerhetskultur i et flysikkerhetsperspektiv. Å tilrettelegge for en god mental helse hos operativt luftfartspersonell blir dermed et felles prosjekt for alle aktører i luftfartsbransjen. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/35412 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | FLY-3930 | |
dc.subject | Flymedisin | en_US |
dc.subject | Mental skikkethet i luftfart | en_US |
dc.subject | Flymedisinsk sertifisering | en_US |
dc.subject | Mental helse i luftfarten | en_US |
dc.title | Flymedisinsk sertifisering av mental skikkethet | en_US |
dc.type | Master thesis | |
dc.type | Mastergradsoppgave | |