«Mind the gap»: sykepleieres erfaringer med pasientoverganger fra sykehus til hjem for pasienter med uhelbredelig kreft

Abstract

Bakgrunn: Pasienter som lever med uhelbredelig kreftsykdom, har ofte behov for palliativ omsorg både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er en sentral sykepleieoppgave å legge til rette for at pasientene skal oppleve en trygg overføring fra sykehuset til hjemmet. En pasientovergang fra et sted til et annet innebærer at et annet helsepersonell overtar ansvar for omsorgen. Det utgjør en risiko for pasientens sikkerhet med manglende oppfølging. <p>

<p>Hensikt: Hensikten med studien var å få utvidet innsikt i erfaringene til sykepleiere som arbeider på sykehus og i hjemmetjenesten med pasientoverganger for pasienter med uhelbredelig kreftsykdom. <p>

<p>Metode: Studien har et kvalitativt design, der vi gjennomførte to fokusgruppeintervjuer med totalt elleve sykepleiere som var ansatt i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Vi analyserte de transkriberte fokusgruppeintervjuene ved å bruke systematisk tekstkondensering. Studiens funn er diskutert i lys av Afaf Meleis’ overgangsteori: transition theory. <p>

<p>Resultat: I analysen identifiserte vi to temaer: «Usystematisk planlegging» og «Tause forventninger». Pasientoverganger fremsto som en uforutsigbar prosess preget av tilfeldigheter. Travelhet kjennetegnet arbeidet til sykepleierne fra både sykehus og hjemmetjenesten. Sykepleierne hadde behov for tettere dialog og samhandling. For sykepleierne i hjemmetjenesten var det viktig at forventningene til pasienten og de pårørende var avklart med de som utøvde tjenesten, før utskrivelsen fra sykehuset. Det var også essensielt at nødvendige opplysninger, medikamenter og utstyr var tilgjengelig før overflyttingen til hjemmet. <p>

<p>Konklusjon: Studien viser at både sykepleiere på sykehus og i hjemmetjenesten kjenner på et ansvar for pasientovergangene og kompenserer for mangler som oppstår når de svikter. Det er behov for å avklare sykepleiernes forventninger til hva som kan utføres i hjemmetjenesten eller på sykehuset, før pasientovergangene. Studien tydeliggjør behovet for en mer systematisk samhandling. Det bør vies mer oppmerksomhet på at pasientens behov kan endres i en annen kontekst.