Energiomstilling på Svalbard: En studie av energiomstillingen på Svalbard i perioden mellom Meld. St. 32 (2015 – 2016) og Meld. St. 26 (2023 – 2024)

Abstract

Tema for oppgaven er energiomstillingsprosessen på Svalbard i perioden fra fremleggelsen av Meld. St. 32 (2015 – 2016) frem til den nye «Svalbard-meldingen», Meld. St. 26 (2023 – 2024) ble lagt frem. Det argumenteres for at Meld. St. 32 (2015 – 2016) ble et startpunkt for visjonen om et nullutslippssamfunn på Svalbard, og videre belyses energiomstillingsprosessen fram til den nye meldingen ble fremmet i statsråd 31. mai i år, samt påfølgende innspillsmøtet og Stortingshøringen i september. Utfordringene som har kommet frem viser at overgangen til energiløsning innebærer en prosess som ikke bare dreier seg om å oppnå visjonen om et nullutslippssamfunn. Det dreier seg også om å sikre stabil og rimelig energiforsyning. Parallelt med en energiomstillingsprosess, skjer det også en annen prosess på Svalbard, som omhandler suverenitetsspørsmålet, og som har innvirkning på energiomstillingsprosessen. Denne prosessen tydeliggjøres i forbindelse med framleggelsen av Meld. St. 32 (2023 – 2024) 11. mai år, og redegjøres for i oppgaven. Det identifiseres to hovedspor, visjonen om et nullutslippssamfunn og prosessen dit, og hvordan den statlige styringen på Svalbard blir påvirket av andre faktorer i tidsperioden mellom de to svalbardmeldingene. De overordnede rammene for prosessen er Svalbardtraktaten, Svalbardloven og norske myndigheters svalbardpolitikk. I undersøkelsen brukes dokumentanalyse som metode for å besvare problemstillingene. Datagrunnlaget for analysen er først og fremst offentlige dokumenter. Det er særlig lagt vekt på to dokumenter, de to siste svalbardmeldingene. Videre er også innstillingen fra Utenriks – og forsvarskomiteen (Innst. 88 S (2016 – 2017)), Energiplanen for Longyearbyen (2023b), innspillsmøtet til Stortinget og Stortingshøringen (Stortinget, 2024) fra september i år sentrale kilder. Avisartikler, konferanseprogram og forskningsutredninger er også viktig datagrunnlag for analysen. Statlig styring (government) og samstyring (governance) benyttes som teoretiske rammeverk. Statlig styring forstås som en hierarkisk modell der staten fungerer som maktsentrum, og lover og regler brukes som styringsinstrumenter. Samstyring, derimot, ble introdusert som et begrep på 1970 – tallet, i et forsøk på å forstå komplekse sammenhenger i en verden som krever andre samarbeidsløsninger. Perspektivene blir brukt til å forstå hvordan innslag av styringsformene kommer til synet i tidsperioden.