Spenning mellom statlig styring og lokal makt under covid-19 pandemien

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å se på spenningskonfliktene som kan oppstå mellom lokal makt og sentral makt i Norge. Disse spenningskonfliktene sees i lys av hva som utspilte seg i covid-19-pandemien som skjedde i årene 2020 til 2023. Oppgaven tar for seg hva slags arbeid kommuner og staten har i dag i Norge, og hvordan disse to enhetene opptrer i forhold til hverandre. Velferdsstaten i Norge har gjennom kommunenes historie opplevd endringer, og det vil i løpet av oppgaven bli sett på kommunenes rolle i den desentraliserte velferdsstaten vi kjenner til i dag. Det vil også bli sett på beredskapsplikten hos kommunene og hvordan statusen av denne preget kommunenes rolle i pandemien.

Gjennom oppgaven blir det satt lys på hvilke teorier som kan forklare forholdet mellom sentrum og periferi. Dette brukes for å forklare forholdet mellom staten og kommuner i Norge. Teoriene som gjennomgås er Rokkans sentrum-periferi, samstyring og Oates desentraliseringsteorem.

Caser om spenningskonfliktene under pandemien er hentet fra dokumentsøk gjennom medieanalyse. Oppgaven tar for seg konflikter man så i forskjellige kommuner og ser på reaksjonene som kom fra statlig nivå. Videre så tar oppgaven for seg hvordan disse konfliktene påvirket kommunenes holdning til staten. Det vil også bli sett på fellestrekkene man kan finne ved casene som har blitt lagt frem. Casene handler om konflikter rundt nedstenging, søringkarantene og vaksineomfordeling.

Funnene i oppgaven baserer seg på erfaringene man fikk under pandemien. Resultatet viser at sentrum-periferi-konflikten under pandemien påvirket kommunenes oppgave med å ivareta det varierte behovet i samfunnet og statens oppgave med å ivareta det like behovet i samfunnet.