Seksuelle rettigheter og ideen om nøytralitet: Fra Habermas til Nussbaum og tilbake igjen

Abstract

Med utgangspunkt i en kritisk sammenligning av Jürgen Habermas og Martha Nussbaum drøfter jeg hvordan den politiske filosofen bør begrunne seksuelle rettigheter og hvorvidt en slik begrunnelse bør tilstrebe nøytralitet i forhold til religiøse, kulturelle eller andre kontroversielle doktriner og livsformer. På den ene siden hevder jeg at Habermas’ prosedurale rettighetsbegrunnelse lider av et moralsk underskudd som kan utfylles av Nussbaums kapabilitetsteori: seksuelle rettigheter kan ikke begrunnes indirekte som mulighetsbetingelser for demokratisk deltagelse (Habermas) fordi de angår kroppslige og svært basale kapabiliteter med direkte betydning for individets autonomi, verdighet og blomstring (Nussbaum). På den andre siden lider Nussbaums modell av et demokratisk underskudd som bør utfylles av en Habermasiansk, deliberativ tilnærming: uten en inkluderende, offentlig debatt der ulike grupper blir hørt, har politiske reguleringer av kropp og seksualitet ikke demokratisk legitimitet. Samtidig underkommuniserer både Habermas og Nussbaum at (seksuelle) rettigheter aldri er nøytrale når de iverksettes som rettsnormer i konkret lovgiving, dvs. at slike rettigheter hverken er ukontroversielle eller “like gode” for alle berørte parter. Denne skeivheten er ikke noe som kan fjernes gjennom en nok så nøytral filosofisk teori, men noe vi bør være oppmerksomme på når vi diskuterer og utformer lovgiving og politikk.