«Vi har en gruppe mennesker i Norge som vi synes det er helt greit at ikke får lov til å kommunisere»

Abstract

Gjennom Opplæringslova (2023), Menneskerettighetene (1948) og Konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006) har voksne med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) en lovfestet rettighet til å kommunisere. En stor utfordring for voksne som bruker ASK er ifølge Light et al. (2019) å sikre at alle med behov for ASK har tilgang til kommunikasjon. Denne kvalitative studien undersøker hvilke erfaringer foreldre har med ASK hos sine voksne barn. Det teoretiske rammeverket for studien omfatter Bronfenbrenners økologiske systemteori, relevant kommunikasjonsteorier, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og gjeldende lovverk. Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i et fenomenologisk vitenskapsteoretisk ståsted, og benytter kvalitativt semi-strukturert intervju som forskningsmetode. Utvalget består av fire foreldre som har voksne barn som benytter, eller kan ha nytte av alternativ og supplerende kommunikasjon. Foreldrene opplever at de har en viktig rolle rundt ASK og kommunikasjon i deres voksne barns liv, og at det mangler et overordnet system som har et ansvar for å ivareta ASK hos voksne. De opplever en mangelfull oppfølging av ASK både fra bolig, dagsenter og voksenopplæring. Dette kan indikerer et gap i det offentlige systemet når det gjelder oppfølging av ASK hos voksne.