Dysleksi - en spesifikk lese- og skrivevanske? : en gjenomgang og drøfting av ulike teoretiske modeller

Abstract

Dysleksi er et begrep som har hatt et visst troverdighetsproblem gjennom tidene. En av grunnene er at alt av lese- og skrivevansker til tider har blitt kalt dysleksi. The International Dyslexia Associations (IDAs) definerer dysleksi som en spesifikk lærevanske med nevrobiologisk base og manifesterer seg ved vansker med skriftspråkferdigheter. Vanskene skyldes en svikt på det fonologiske nivå. Å benevne dysleksi som en spesifikk lærevanske er problematisk, blant annet fordi det ligger implisitt en diskrepanstenkning i dette og fordi denne betegnelsen er lite informativ. Lesevansker er ikke en avgrenset vanske. Da lesing er en kontinuerlig prosess, kan verken lesing eller lesevansker betraktes som statiske kategorier. Dysleksi bør heller anses som en utviklingsforstyrrelse fordi det dreier seg om en forsinkelse i leseutviklingen og ikke en avvikende leseutvikling. Lese- og skrivevansker handler ikke om enten-eller, men grad av vansken. Dysleksi er ikke begrenset til skriftspråket, men er et syndrom som består av flere symptomer utover det skriftspråklige. Det er antatt at dyslektiske vansker er mindre alvorlige og omfattende i språk med regulær ortografi enn i språk med irregulær ortografi. Dette skyldes i hovedsak ortografiens samsvar mellom grafem-fonemforbindelsene. I et regulært skriftspråk fremtrer lesevanskene som lav lesehastighet, mens i et irregulært skriftspråk fremtrer lesevanskene som vansker med lesenøyaktigheten. Oppgavens drøfting sammenfatter årsaksforklaringer, symptombildet og miljøpåvirkninger med utgangspunkt i Uta Friths kausalmodell. Uta Frith mener at definisjon og forklaring av dysleksi lenge har vært problematisk. Som en løsning på de tilsynelatende uløselige problemene og forvirringene, har hun utarbeidet modellen ”The Three-Level Framework”. Denne kausale modellen involverer tre nivåer av forklaringer av dysleksi; atferdsmessig, kognitivt og biologisk. Hun mener at det vil føre til paradokser å definere dysleksi ut fra ett nivå. For å få en helhetlig forståelse av dysleksi og for å unngå paradokser ved definisjoner av dysleksi, er det viktig å ta hensyn til alle tre nivåene, men også påvirkninger fra miljømessige faktorer. Hun foreslår at termen dysleksi bare skal brukes når man referer til den nevrologiske utviklingsforstyrrelsen, og ikke når man kun refererer til lesevansker.

Keywords: Dysleksi, spesifikk lese- og skrivevanske, utviklingsforstyrrelse, kausalmodellen ”The Three Level Framework”,