| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven var å få en forståelse for hvilke påvirkninger to grupper studenter ved Universitetet i Tromsø opplever på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De to gruppene var studenter som spiser sushi og studenter som ikke spiser sushi. I tillegg til dette ville jeg i oppgaven forsøke å besvare følgende spørsmål:
1.Hvilke holdninger og preferanser har studenter ved Universitetet i Tromsø til fisk og fiskemat som middagsmåltid?
2.Innehar de ulike holdninger til sushi sammenlignet med annen fisk og fiskemat?
3.Er det sammenheng mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant?
4.Er det andre faktorer som kan fremheves som viktige påvirkninger for de som ikke spiser sushi etter at de har fått prøve sushi?
Undersøkelsen tok utgangspunkt i teori om faktorer som påvirker våre generelle matvalg, og ble foretatt ved hjelp av fokusgruppeintervju. Informantene bestod av 12 studenter ved Universitetet i Tromsø i alderen 22 til 30 år.
De to gruppene med studenter opplevde mange av de samme påvirkningsfaktorer på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De nevnte påvirkninger ved omgivelsene, maten og dem selv. Den viktigste var påvirkning fra venner og omgangskrets, men de to gruppene opplevde denne noe forskjellig. De som spiste sushi pekte på deres venner og omgangskrets som en viktig faktor til å begynne å spise sushi, mens de som ikke spiste sushi pekte på at deres venner og omgangskrets var en viktig faktor for at de ikke hadde begynt å spise sushi. I tett sammenheng med deres egen grad av villighet til å prøve nye matretter var dette med på avgjøre deres matvalg omkring sushi på restaurant.
Resultatene viste også at de fleste av informantene i denne undersøkelsen var positive til fisk og annen fiskemat generelt. Det er likevel et stort sprik mellom holdninger og preferanser til fisk som måltid blant de to gruppene med studenter. Den gruppen som spiste sushi, spiste også mye fisk og fiskemat til middag, ofte opptil 4 ganger i uken. Den gruppen som ikke spiste sushi viste også en positiv holdning til fisk og fiskemat, men disse spiste det langt sjeldnere, som regel kun 2-3 ganger i måneden.
Begge gruppene med studenter var relativt positive til sushi i utgangspunktet. Gruppen med studenter som ikke spiste sushi så på sushi som en hvilken som helst annen fiskerett, mens gruppen som spiste sushi så på det som en spennende og eksotisk matrett. Gruppen som spiste sushi pekte også på at sushi ikke smaker mye fisk, og derfor nesten ikke kan regnes som en fiskerett.
Når det kom til sammenhenger mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant var resultatene ganske entydige. De som spiste sushi valgte ofte fisk og fiskemat foran andre alternativer til middag, mens den gruppen med studenter som ikke spiste sushi sjelden valgte fisk og annen fiskemat til middag. Det kan derfor tyde på at det finnes forskjeller i styrken på de positive holdningene de to gruppene hadde til fisk og fiskemat som måltid.
Etter at gruppen med studenter som ikke spiste sushi fikk smake sushi, endret de syn på hvilke påvirkningsfaktorer som ble viktige ved fremtidige matvalg omkring sushi. De fleste av disse syntes ikke sushi smakte godt, og smak ble derfor en faktor de ville legge mer vekt på i fremtiden. | en |
English
norsk