Sentral utforming og lokal tilpasning av ideen om arbeidsevnevurdering i NAV. Arbeidsevnevurdering som ide og praksis

Abstract

Jeg har i denne oppgaven sett på ideen arbeidsevnevurdering i NAV. Jeg har sett på ideens reise ut fra fire fase som kan beskrives med disse stikkordene; intensjoner, innføring, praksis og måloppnåelse. Min interesses for metodikken kommer av at jeg selv jobber i NAV som leder og at jeg som sådan har blitt kjent med ideen. Jeg har brukt to perspektiv – det rasjonelle og det ny-institusjonelle, herunder oversettingsteori. Jeg har brukt kvalitativt design og gjort et case-studie av et NAV-kontor i Troms. Jeg har også benyttet en del skriftlige, offentlige dokumenter som stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger ol. Oppgaven ser på hvilke intensjoner de politisk/administrative nivået i NAV hadde for å innføre ideen. I den forbindelse ser jeg på koblingen mellom etableringen av NAV som organisasjon. Jeg finner en del av de samme argumentene som lå til grunn for å etablere NAV. Fokus på individ og fokus på å få flere i arbeid er stikkord. Jeg har videre sett på hva som skjedde under innføringsfasen og funnet at det har vært brukt ulike virkemidler hvor oversettelsesteorien synes å kunne gi mest forklaringskraft. Til sist har jeg sett på om ideen kan sies å ha blitt til praksis i NAV. Her fant jeg at det har den, men neppe på en måte som har vært i tråd med intensjonen. Til sist har jeg sett på om metodikken kan sies å ha bidratt til måloppnåelse for NAV. Dette er et vanskelig spørsmål å besvare, men informantene fra mitt case-kontor har gitt en del uttalelser som kan tolkes i retning av at slik metodikken i dag praktiseres, så bidrar den ikke i særlig grad til måloppnåelse. Metodikken har mange formål og fremstår som kompleks. Dersom den kan benyttes i henhold til intensjonene kan det nok være et godt verktøy for NAV. Stikkord; ide, reise, arbeidsevnevurdering, oversettingsteori, NAV, reform