«Å være med på noe». En studie av motivasjon og fellesskap i Buktafestivalen

Abstract

Denne avhandlingen er et resultat av mitt masterprosjekt i sosialantropologi som ble påbegynt

våren 2014. Prosjektet tar for seg Buktafestivalen, en musikkfestival i Tromsø som jeg selv

var aktiv i, i løpet av feltarbeidet. Hensikten med prosjektet var å se på hvordan

organisasjonen til Buktafestivalen fungerte internt, og hvordan folk i organisasjonen forholdt

seg til de økonomiske vilkår i norsk og internasjonal festivalbransje. Det viste seg imidlertid

vanskelig å se på hvordan en festival med solid økonomi forholdt seg til trange tider. Fokuset

ble flyttet helt over til hvordan organisasjonen fungerte og hvordan folk i organisasjonen

forholdt seg til hverandre.

Avhandlingen tar utgangspunkt i to ”brudd” som fant sted i løpet av feltarbeidet. I

dette begrepet legger jeg at noe uventet og uvanlig skjedde i sosial integrasjon. ”Bruddene”

handlet om negative og avvisende reaksjoner til spørsmål om honorar og betaling.

”Bruddene” viste at det var vanskelig å snakke om, og begrepsfeste individuell motivasjon

knyttet til fellesskapsprosjekter.

Gjennom begrepet om økonomiske sfærer redegjør jeg for hvordan ulike aktiviteter i

Buktafestivalen er drevet av ulike motiver og av ulike behov. Ulike deler av organisasjonen

forholder seg til forskjellige aspekter ved festivaldriften. Jeg viser at det foregår ikke-

monetære transaksjoner som anses som viktigere og mer verdifulle enn rent økonomiske

transaksjoner. Å arrangere festival handler på mange måter om å skape fellesskap og

fellesskapsopplevelser. I organisasjonen til Buktafestivalen skapes fellesskapsfølelse gjennom

å reise på turer sammen og under selve gjennomføringen av festivalen. Det gir mening å

snakke om communitas i forbindelse med disse arrangementene da strukturen i

organisasjonen utjevnes og det skapes sterke følelser knyttet til fellesskap og samhold i en

egalitær kontekst.

Opprettholdelsen av festivalen blir et mål i seg selv, men å snakke om hvorfor det er

sånn er vanskelig. Det nærmeste man kommer er å henvise til at det er snakk om mektige

følelser og kjærlighet til Buktafestivalen.