Sámi ethnicity as a variable. Premises and implications for population-based studies on health and living conditions in Norway
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/8354View/ Open
Thesis introduction and appendix (PDF)
The Sámediggi electoral roll in Norway – framework, growth and geographical shifts 1989-2009. Torunn Pettersen. Also available in Indigenous politics. Institutions, representation, mobilisation. Mikkel Berg-Nordlie, Jo Saglie and Ann Sullivan (eds.). Colchester, ECPR Press, 2015. (PDF)
Which Sámi? Sámi inclusion criteria in population-based studies of Sámi health and living conditions in Norway – an exploratory study exemplified with data from the SAMINOR study. Torunn Pettersen & Magritt Brustad. Also available in International Journal of Circumpolar Health, 2013, 72: 21813 (PDF)
Date
2015-11-04Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Author
Pettersen, TorunnAbstract
Summary:
The use of Sámi ethnicity as a variable in studies aiming at quantitative knowledge on health and living conditions at the population level in contemporary Norway is challenged by in-sufficient Sámi-demographic data and blurred Sámi-ethnic boundaries. Based on the premise that the Sámi can be conceptualized as an ethnic group which is also an indigenous people, this thesis explores aspects of the operationalization, registration and (self-)reporting of Sámi ethnicity in the Norwegian part of Sápmi. The purpose was to contribute to more systematic knowledge on and understanding of factors that may affect the design, results and interpre-tations of population-based studies involving patterns of Sámi health and living conditions.
The thesis employs empirical data from the Sámediggi electoral roll in Norway for the period 1989‒2009 (Paper I), from Norway's 1970 Census (Paper II), as well as from the SAMINOR study; a population based study of health and living conditions conducted in 2003/2004 in selected rural areas with Sámi and non-Sámi settlement in Norway (Papers II and III). The results show how Sámi ethnicity can be measured in various ways, and how both the ethnicity measures themselves and (self-)reported Sámi ethnicity based on such measures, may change over time. The choice of Sámi ethnicity measures can have a noticeable effect on study populations' size and geographical profile, but seems to have less influence on the outcomes when comparing living conditions in the Sámi population and in the remaining population in the same area. The overarching discussion emphasizes that epidemiological studies using a Sámi ethnicity variable must take into account the Sámi-internal variation and the complexity of cross-cultural research, i.e. the study of ethnically defined populations.
The thesis' main message is that it was not possible to propose an unambiguous solution regarding the operationalization of Sámi ethnicity. It is argued, however, that a key challenge is that of weighing the two measures 'Sámi linguistic connection' and 'Self-identification as Sámi'. It is also argued that using Sámi ethnicity as a variable calls for particular awareness not only about how studies are performed, but also about the purpose of each study and the research standpoint of the actors involved in the various phases of such studies. Overall, the thesis offers a systematic overview that may facilitate meaningful communication about results obtained by using Sámi ethnicity as a variable; that it becomes more transparent who we are talking about when the topic is health and living conditions in a population that is neither given nor uniform. Čoahkkáigeassu:
Geavahit sámi etnisitehta variábelin iskkademiin man ulbmil lea háhkat kvantitatiiva máhtu dearvvašvuođa ja eallindiliid birra populašuvnna dásis dála Norggas, hástaluvvo váilevaš Sámi demográfalaš dáhta ja eahpečielga sámi-etnálaš rájiid geažil. Eavttuin ahte sápmelaččat ipmirduvvo etnihkalaš joavkun mii maiddái lea eamiálbmot, dát dutkkus guorahallá iešguđet-lágan beali sámi etnisitehta operašonaliseremis/meroštallamis, registreremis ja (ieš-)dieđi-heamis Norgga bealde Sámis. Ulbmil lei addit eambbo systematálaš máhtu ja ipmárdusa dakkár áššiid birra mat sáhttet váikkuhit hábmema, bohtosiid, ja dulkomiid populašuvnna dási guorahallamiin gos sámiid dearvvašvuođa ja eallindiliid minstarat leat fáddán.
Dutkos geavaha empiralaš dáhta Sámedikki jienastuslogus Norggas jagiin 1989–2009 (Paper I), Norgga 1970 olmmošlohkamis (Paper II), ja vel SAMINOR-guorahallamis; muhtun populašuvnna dási guorahallan dearvvašvuođa ja eallindiliid birra mii čađahuvvui 2003/2004 vissis rurala guovlluin Norggas gos ásset sihke sápmelaččat ja dážat (Paper II ja III). Bohtosat čájehit movt sámi etnisitehta sáhttá máŋgga láhkai meroštallojuvvot ja ahte sihke sámi meroštallamat ja (ieš-)dieđihuvvon sámi etnisitehta sáhttet rievddadit áiggi mielde. Mo vállje sámi etnisitehta-meriid sáhttá mearkkašan veara čuohcat populašuvnnaid sturrodaga ja daid geográfalaš profiilla, muhto ii oro váikkuheame bohtosiid nu garrasit go buohtastallá sámi ja dáža eallindiliid seammá guovllus. Dutkosa váldodigaštallamis deattuhuvvo ahte epidemiologalaš guorahallamiin gos sámi etnisitehta geavahuvvo variábelin, ferte vuhtiiváldit maiddái siskkáldas variašuvnnaid sámi álbmogis ja kompleksitehtas máŋggakultuvrralaš dutkamis, nammalassi guorahallat populašuvnnaid mat definerejuvvojit etnisitehta mielde.
Dutkosa váldosáhka lea ahte ii lean vejolaš arvalit čielga čovdosa mo operašonaliseret sámi etnisitehta. Ákkastallojuvvo goitge ahte váldohástalus lea vihkkedit gaskkal mihttomeriid ‘Sami giellačanasteapmi’ ja ‘iešidentifiseren sápmelažžan’. Ákkastallojuvvo maid ahte go geavaha sámi etnisitehta variábelin de ferte leat dihtomielalaš ii dušše mo muhtun guora-hallan čađahuvvo, muhto maiddái mii lea dán ulbmil ja mii lea dutkanposišuvnna aktevrrain geat leat mielde iešguđetge fásain guorahallamis. Oktiibuot fállá dutkkus systematalaš gova mii sáhttá dagahit álkibun gulahallat jierpmálaččat bohtosiid birra mat lea vuolgán sámi etnisitehta variábelgeavaheamis; ahte šaddá čielgaseabbo geaid birra mii hupmat go fádda lea dearvvašvuohta ja eallindilit muhtun populašuvnnas mii ii leat addojuvvon ii ge oktalaš. Sammendrag:
Bruk av samisk etnisitet som variabel i studier som sikter mot kvantitativ kunnskap om helse og levekår på populasjonsnivå i dagens Norge, utfordres av mangelfulle samisk-demografiske data og utydelige samisk-etniske grenser. Basert på et premiss om at samene kan begreps-festes som en etnisk gruppe som også er et urfolk, utforsker denne avhandlingen aspekter ved operasjonalisering, registrering og (selv)rapportering av samisk etnisitet på norsk side av Sápmi. Hensikten var å bidra til mer systematisk kunnskap om og forståelse for forhold som kan ha betydning for design, resultater og fortolkninger av populasjonsbaserte studier som involverer mønstre i samers helse og levekår.
Avhandlingen anvender empiriske data fra Sametingets valgmanntall i Norge for tidsrommet 1989-2009 (Paper I), fra Norges folketelling for 1970 (Paper II), samt fra SAMINOR-studien; en befolkningsbasert helse- og levekårsstudie utført i 2003/2004 i utvalgte rurale områder med samisk og ikke-samisk bosetning i Norge (Paper II og III). Resultatene viser hvordan samisk etnisitet kan måles på ulike måter, og hvordan både selve etnisitetsmålene og (selv-)rapportert samisk etnisitet basert på slike mål, kan endres over tid. Valget av samisk etnisitetsmål kan ha merkbar effekt på studiepopulasjoners størrelse og geografiske profil, men synes å ha mindre betydning for utfall av sammenligninger av levekår hos den samiske og den øvrige befolkningen i samme område. Den overordnede diskusjonen vektlegger at epidemiologiske studier som anvender samisk etnisitet som variabel, må ta høyde for intern-samisk variasjon og for kompleksiteten ved krysskulturell forskning; forstått som det å studere etnisk definerte populasjoner.
Avhandlingens hovedbudskap er at det ikke var mulig å foreslå en entydig løsning vedrørende operasjonalisering av samisk etnisitet. Det argumenteres imidlertid for at en nøkkelutfordring er å avveie mellom målene 'Samisk språkforbindelse' og 'Selvidentifikasjon som same'. Det argumenteres også for at bruk av samisk etnisitet som variabel påkaller særskilt bevissthet ikke bare om hvordan studier utføres, men også om hva som er hensikten med hver studie og om forskningsståsted for aktører som er involvert i de ulike fasene av slike studier. I sum tilbyr avhandlingen et systematisk overblikk som kan gjøre det enklere å kommunisere meningsfullt om resultater framkommet ved bruk av samisk etnisitet som variabel; at det blir mer gjennomskuelig hvem vi snakker om når temaet er helse og levekår i en populasjon som verken er gitt eller enhetlig.
Description
Paper II of this thesis is not available in Munin:
Same Sámi? A comparison of self-reported Sámi ethnicity measures in 1970 and 2003 in selected rural areas in Northern Norway. Torunn Pettersen & Magritt Brustad. (Manuscript). Published version available in Ethnic and Racial Studies, Volume 38, Issue 12, September 2015, pages 2071-2089
Same Sámi? A comparison of self-reported Sámi ethnicity measures in 1970 and 2003 in selected rural areas in Northern Norway. Torunn Pettersen & Magritt Brustad. (Manuscript). Published version available in Ethnic and Racial Studies, Volume 38, Issue 12, September 2015, pages 2071-2089
Publisher
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Series
ISM skriftserie; 161Metadata
Show full item recordCollections
- Doktorgradsavhandlinger (Helsefak) [731]
- ISM skriftserie [161]
Copyright 2015 The Author(s)
The following license file are associated with this item: