Allerede på 1400-tallet begynte paver og italiensk adel å samle på gammel kunst. Først på slutten av 1800-tallet fikk man interesse for å beskytte kulturminner mot plyndring, og nasjonale lovverk for dette trådte i kraft i Norge i 1905 og i USA i 1906. Over tid har det skjedd endringer i lovverket etter hvert som problemer og mangler med det eksisterende ble avdekket. Slike lovverk har også gjenomgått ...

Avhandlingen tar for seg økonomi, makt og samhandling i yngre jernalder, med fokus på områdene ved og innenfor Saltstraumen. Jeg tar utgangspunkt i sagalitteraturens fortellinger om Olav Tryggvasons møte med Raud den Rame fra Salten. Sagaen fremlegger flere påstander om de politiske og økonomiske forholdene i Salten. Raud sto i følge med Samiske befolkningen i distriktet. Snorre forteller at ...

Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er ...

Byggeskikken i Nord-Norge i middelalderen var dominert fram til 1500- og 1600-tallet av jord, torv og stein som byggematerialer. Jeg argumenterer for at trehuset har vært i bruk i Nord-Norge alt i tidlig- og høymiddelalder, men i en begrenset grad. Diskuterer også om de stratigrafiske lagenes tykkelse kan si noe om hvilke byggematerialer som er brukt.

Formålet med denne avhandlingen har vært todelt. For det første har det vært min hensikt å drøfte hvordan fosfatanalysen som metode har vært anvendt i norsk arkeologi. Dette har blitt problematisert gjennom å se på fosfatanalysens generelle forutsetninger som metode. Ved å presentere et utvalg norske applikasjoner av fosfatanalysen, spesielt innenfor forvaltningsarkeologien, har jeg fremhevet og ...

Noen av kulturminnene i Andøy har de senere årene fått større fokus i forbindelse med at de er tilrettelagte for formidling i prosjektene ”Møte med Vesterålen” og ”Fotefar mot nord”. Jeg har i min studie ønsket å sette lys på forståelsen av formidling som redskap innen kulturminnevernet. I den forbindelse har jeg sett nærmere på fire kulturminner og kulturmiljø i Andøy som er tilrettelagte via ...

Dette er en noe utradisjonell avhandling, i og med at det hovedsakelig ikke er en presentasjon av fortiden slik vi gjerne er vant til å se den. Avhandlingen tar for seg spørsmål som i større grad er rettet mot arkeologien og det arkeologiske materialet, enn mot en tolkning av forhistorien og hvordan lokaliteten kunne ha vært i sin samtid. Ved en gjennomgang av arkeologenes arbeid i felt på en bestemt ...

Sakshaug kirke er ei steinkirke fra middelalderen. Kirka ligger i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Bygningshistorien til kirka har vært lite utforsket tidligere, og det har vært uklart om det var koret eller skipet som ble bygd først, og videre når kor og skip ble bygd. Et stort problem med tidligere forskning, er at det har vært lite eller ingen bevissthet på hva som kan gi informasjon om ...

Forskning på graver fra jernalder og tidlig middelalder er ikke noe nytt felt i arkeologien. I nordnorsk sammenheng har gjerne forskningsinnsatsen på området vært rettet mot enten det samiske eller det norrøne materialet. Dette dualistiske bildet har også preget forståelsen av datidens etniske forhold og gravenes kulturelle tilskrivelse. I denne oppgaven stiller jeg spørsmål ved det dualistiske synet ...