Utdanningsmobilitet mellom sør og nord. En studie av relasjonelle aspekter ved et norsk bistandsarrangement for studenter fra utviklingsland som studerer i Norge.

Abstract

I hovedfagsavhandlingen «Utdanningsmobilitet mellom sør og nord» (2000) undersøker Sundsvold hva slags rasjonale som ligger i internasjonal studentutveksling fra sør til nord. Hun undersøker et spesifikt stipendprogram under den såkalte «u-landsparagrafen» i Statens lånekasse for utdanning. Ordningen startet i 1979, og ble etter div. evalueringer og endringer erstattet av «kvoteprogrammet for studenter fra utviklingsland og Øst-Europa» i 1991. Sundsvold undersøker ghanesiske studenter som tar en høyere utdanning i Norge. Rundt 1995 var dette en av de største internasjonale studentgrupper ved UiT. <p>I avhandlingen undersøker Sundsvold studentmobilitet både i sin romlige og geografiske form som et globaliseringsfenomen, men også som sosial mobilitet, dvs. sosiokulturelle endringsuttrykk over tid i lys av generasjonsforskjeller. Metodisk anlegger Sundsvold det hun kaller en «antonym posisjon», hvor hun gjennom å utforske «det motsatte» forsøker å få en større forståelse for studentmobilitet fra sør til nord. Hun «forlater» sine hovedinformanter i Tromsø, og forflytter seg til noen av de lokaliteter de kommer fra, følger deres sosiale korridorer ved hjelp av den samme sosiale statusen, student, som hadde muliggjort de ghanesiske studentenes forflytninger. Dette gir et inntak ikke kun til å forstå romlig og sosial studentmobilitet, men også til å utvide forståelsene for kulturelle «tatt-for-gitt-heter» både ved norske og ghanesiske universiteter.