Språkvansker i førskolealder. Hvilket ansvar har barnehagen for å fange opp barn med språkvansker, og hvilke erfaringer har barnehagelærere med språkvansker?

Abstract

Bakgrunn, formål, og problemstilling: Bakgrunnen for oppgaven er en stor interesse for forebyggende arbeid av språkvansker i barnehagen. Som kommende logoped ble derfor formålet å få en større forståelse for hvilket ansvar barnehagen har for å fange opp denne barnegruppen, og hvilke erfaringer barnehagelærere har med språkvansker. Ut fra dette ble problemstillingen følgende: hvilket ansvar har barnehagen for å fange opp barn med språkvansker, og hvordan vil barnehagelærere beskrive sine erfaringer med språkvansker?

Teori: Det teoretiske grunnlaget har hatt fokus på språk, språkutvikling og språkvansker. I tillegg har barnehagens historikk og barnehagelærerutdanningens utvikling vært sentralt for prosjektet.

Metode: Det har blitt brukt både dokumentanalyse og dybdeintervju som metoder. Analysene av de to datamaterialene har blitt gjennomført via temasentrert tilnærming.

Resultater: Barnehagen har ikke bare et ansvar, men også en unik mulighet for å fange opp barn med språkvansker. Barnehageansattes kompetanse vektlegges på et generelt grunnlag, hvor språkutvikling og språkstimulering fremheves. Barnehagelærerens kompetanse har stor betydning for vurderingen av barnehagens kvalitet, både med tanke på å utvikle et godt språkmiljø og for å identifisere språkvansker. Informantene forteller om gode læringsstrategier både for det generelle og spesielle språkarbeidet. De viser også til gode rutiner for å fange opp barn med språkvansker. Informantenes erfaringer med språkvansker er varierte, men uttalevansker fremheves hos alle tre. De forteller om gode samarbeidserfaringer med PP-tjenesten og at deres kompetanse om språkvansker kommer fra yrkeserfaringen. Identifisering og kartleggingsverktøy blir vektlagt som to områder informantene savner fra sin utdanning. Disse områdene skal være høyere prioritert i den nye barnehagelærerutdanningen.