Vi må tenke helhetlig! En kvalitativ studie om utredning av flerspråklige elever ved mistanke om spesifikke språkvansker

Abstract

Undersøkelsen tar utgangspunkt i områder som bør vektlegges i utredning av flerspråklige elever ved mistanke om spesifikke språkvansker. Problemstilling: ”Hvilke erfaringer har pedagoger med utredning av spesifikke språkvansker hos flerspråklige elever i grunnskolen?” Gjennom kvalitativ tilnærming har jeg intervjuet tre logopeder og en pedagogisk-psykologisk rådgiver. Spesifikke språkvansker (SSV) omfatter problemer med å forstå og produsere språket. Resultatene av undersøkelsen viser at informantene legger vekt på behovet for en helhetlig utredning. Det er viktig å starte utredningsarbeidet med de som kjenner eleven best, det vil si foreldre/ foresatte. Dersom eleven har hatt en normal utvikling i det første språket, er det sannsynlig at eventuelle problemer med andrespråket er relatert til for lite eksponering for språket. Observasjon av eleven, og samarbeid med skolens personale og andre aktuelle fagpersoner er viktig i utredningen. Forskning viser at elever tidlig i andrespråkutviklingen, spesielt innen de to første årene eleven eksponeres for andrespråket, kan få sammenlignbare resultater på språktester i andrespråket, som enspråklige elever med SSV. Det har vært reist tvil om hvorvidt det er forsvarlig å benytte enspråklige tester i utredning av flerspråklige elever. Morsmålsbaserte tester muliggjør tenking på morsmålet, men forutsetter tilgang til flerspråklige lærere for gjennomføring. Informantene vektlegger viktigheten av konkrete og strukturerte undervisningsopplegg tilpasset elevens særskilte behov.