"Dem må være i min verden". En kvalitativ studie om veiledning mellom PP-rådgiver og lærere

Abstract

Bakgrunn og formål: Tema for dette studiet er hvordan veiledning kan bidra til læring for lærere. Lite visste jeg om spesialpedagogikk da jeg startet på studie, master i spesialpedagogikk. Jeg begynte på min videreutdanning straks jeg var ferdig med grunnskolelærerutdanningen 1-7 klasse. Underveis i grunnutdanningen fikk vi så vidt innblikk i spesialpedagogikk, svært lite, men nok til at jeg så behovet for økt kunnskap innenfor dette feltet. Jeg følte at min ”ryggsekk” ikke var lastet nok til å starte på den viktige jobben som lærer. Behovet for spesialpedagogikk øker i skolen derfor er det for meg merkelig at spesialpedagogikk var lite integrert i den nye grunnskolelærerutdanningen (Regjeringen, 2010). Spesialpedagogikk er viktig i forhold til tilpasset opplæring, det handler om å få elevene til å lykkes. Regjeringen dannet i 2012 en ekspertgruppe som skulle jobbe med å integrere spesialpedagogikk i blant annet lærerutdanningen, rapporten ble publisert i 2014 (Forskningsrådet, 2014). Paradoksalt var 2014 det året det første studentkullet var ferdig med grunnskolelærerutdanningen. Jeg vil forsiktig påstå at vi var ”prøvekluter”. Min opplevelse som ”prøveklut” var starten på min motivasjon til studiet, master i spesialpedagogikk. Min tidligere erfaring med diagnosen spesifikke språkvansker bunner i nær relasjon til et familiemedlem. Jeg har vært vitne til hva konsekvensene kan bli om det ikke iverksettes tidlig innsats. Det var med bakgrunn i min personlige erfaring at min interesse for veiledning ble vekket. På grunn av en praksisperiode hos Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) fikk jeg i løpet av masterstudiet et innblikk i arbeidsoppgavene til en PP-rådgiver, men også hvilke utfordringer de møter i sitt yrke. Kombinert med en erkjennelse på at veiledningen ikke alltid bidrar til hensikten med veiledningen, dannet det seg spørsmål som, hvilke type veiledning gis til lærere, hvordan kan veiledning bidra til læring. Disse spørsmålene og min tidligere erfaring var med på å danne formålet med studie. Med bakgrunn i dette valgte jeg PPT sitt arbeidsområde, veiledning til lærere, som tema til dette studiet.

Problemstillingen lyder som følgende: Hvordan kan veiledning bidra til læring for lærere som underviser elever med spesifikke språkvansker? Metode: Oppgaven har en kvalitativ tilnærming med karakter av en case-design med tre case. Semistrukturert intervju har blitt brukt som metode for innsamling av data. Resultat: Undersøkelsen viser at veiledningen synes å ikke føre til læring. Samtidig forteller det meg ikke at det er utelukkende på grunn av veiledningskompetanse, men også på grunn av et mangelfullt samarbeid og struktur. Samtidig gir et mangelfullt samarbeid konsekvenser for om veiledningen oppleves som tilfredsstillende.