Effekt av interferon-plasmider på ekspresjon av antiviralt Mx-protein i pankreas og beskyttelse mot SAV3-infeksjon hos atlantisk laks (Salmo salar L.)

Abstract

Pankreassykdom (PD) forårsakes av salmonid alfavirus (SAV) og er den mest alvorlige virussykdommen for norsk lakseoppdrett. Sykdommen har de siste årene ført til store økonomiske tap i næringen, samt fiskevelferdsmessige problemer. Den viktigste faktoren for å bekjempe fiskesykdommer er forebyggende tiltak, der vaksinering av fisken er et av de viktigste tiltakene. I Norge finnes det godkjente virusvaksiner, også mot PD, men disse gir kun begrenset beskyttelse. Robertsen´s forskningsgruppe undersøker om interferoner (IFN) kan benyttes til å forebygge virusinfeksjoner hos atlantisk laks (Salmo salar L). IFN blir produsert og skilt ut fra virusinfiserte celler der de binder seg til reseptorer på andre celler, som initierer produksjon av antivirale proteiner. IFN hos laks har lav sekvenslikhet og binder seg til ulike reseptorer, dette tyder på at de har forskjellige funksjoner i fisken. Denne oppgaven hadde to hovedmål. Først ble det undersøkt om intramuskulær (i.m) injeksjon av IFN-plasmider (pIFN) kodet med gen for IFNa, IFNb eller IFNc førte til produksjon av antiviralt Mx-protein i eksokrin pankreas. Pankreas ble undersøkt da dette er et av målorganene for SAV. Videre ble det undersøkt om IFN-plasmidene ga beskyttelse mot SAV3-infeksjon hos laks. Det ble med kvantitativ RT-PCR (qPCR) vist at IFNb og særlig IFNc ga et økt uttrykk av Mx-mRNA i pankreas en og to uker etter i.m. injeksjon av p-IFN. Immunohistokjemi ble benyttet til å detektere Mx-protein i pankreas to og ti uker etter i.m. injeksjon av p-IFN. Kun IFNc induserte uttrykk av Mx-protein i eksokrine celler i pankreas to uker etter i.m. injeksjon. Ti uker etter injeksjon ble det detektert uttrykk av Mx-protein i eksokrine celler både fra fisk injisert i.m. med IFNb- eller IFNc-plasmid. IFNc ga et sterkere uttrykk av Mx–protein sammenlignet med IFNb. For å undersøke om p-IFN ga laks beskyttelse mot SAV-3 infeksjon ble kvantitativ virusmengde i blod målt med qPCR en uke etter infeksjon. I tillegg ble histopatologiske forandringer i virusets målorganer undersøkt tre uker etter infeksjon. IFNb og IFNc ga henholdsvis signifikant og meget signifikant lavere virusmengde i blod sammenlignet med kontrollgrupper. Alle fisker injisert med IFNa-plasmid eller IFNb-plasmid hadde uttalte forandringer i pankreas og hjerte etter SAV-infeksjon. I motsetning hadde majoriteten av fisk injisert med IFNc-plasmid bare moderate forandringer i hjerte og pankreas. Resultatene indikere at IFNc kan benyttes til å gi økt beskyttelse mot SAV-3 virus.