Entreprenørskap og sted

Abstract

De seneste årene har det vært et økende fokus på entreprenørers bidrag til verdiskapning. Høykonjunktur og oppblomstring av eksisterende så vel som nye næringer i form av oljeutvinning og anleggsarbeid har gjort steder som Hammerfest og Kirkenes til fremtredende byer i Nord-Norge, og disse holdes frem som ”rosenrøde” eksempler på hva som kan skapes også i Nord-Norge. Frisk kapital og arbeidskraft strømmer til byer som er i vekst, og dette er med på å anskueliggjøre hvor viktig det er for steder generelt å legge forholdene til rette for entreprenørskap.

På lokalt plan arbeider en rekke kommuner for å gjøre seg attraktive for investorer og potensielle entreprenører. Kommune- Norge er utsatt for fraflytting, og i denne sammenheng er stedsutvikling utpekt som nøkkelen for å reversere denne trenden. På nasjonalt plan og fra regjeringshold uttalte miljøverminister Helen Bjørnøy at stedsutvikling er noe av det viktigste regjeringen arbeider med. Videre fremkommer stedsutvikling som et viktig fokusområde innen forskning, og begrepet kan også ses i sammenheng med entreprenørskap.

Entreprenørskap og sted har i den senere tid blitt sammenkoplet. Entreprenøren blir ofte fremholdt som motor for økonomisk utvikling, og derfor er det naturlig å tro at entreprenørers virke vil resultere i endring av steder, noe som blir bekreftet i nyere forskning. Spilling (2006) peker på at stadig flere velger å tre inn i rollen som entreprenør, og at arbeidstakerrollen ikke vil bli like dominerende som før. Videre sier Spilling følgende:

”Dette innebærer at entreprenørskap i langt større grad enn tidligere vil gi viktige premisser for utformingen av næringspolitikk og økonomisk politikk. De siste årene har vi sett klare tendenser til det, blant annet i innovasjonspolitikken der entreprenørskap er et sentralt fokus, men også på områder som utdanningspolitikk og regionalpolitikk”.

Entreprenørskap resulterer i noe nytt, og forskning viser at entreprenører påvirker sine omgivelser. På steder hvor entreprenørskap i stor grad er utbredt, ser man at arbeidsplasser, kapital og kompetanse genereres. Derfor er det naturlig at steder ønsker seg flere entreprenører og følgelig flere etableringer. Å oppfylle dette ønsket kan for mange steder fremstå som utopi. Entreprenører velger selv sted for etablering, og en rekke dimensjoner vil være involvert når den enkelte entreprenør skal velge sted for sin virksomhet. I denne sammenheng kan en rekke tiltak være med på å gjøre steder attraktive for entreprenører. Det er nærliggende å tro at steder som er flinke til å stimulere til entreprenørskap på sikt vil oppleve positive konsekvenser. Å utvikle et miljø for entreprenørskap fremstår som en kompleks prosess, og forskning viser at få steder lykkes med å skape et miljø for entreprenørskap (Landström 2000; Spilling 2006). I lys av dette har oppgaven fokus på følgende problemstilling:

• Hvordan relaterer en entreprenør lokalisering av virksomheten til sted?

Det teoretiske perspektivet som benyttes til å besvare problemstillingen er hentet fra geografifaget, som tar for seg ulike dimensjoner ved sted. Perspektivene er ”sted som lokalisering”, ”sted som kontekst” og ”sted som følelse”. Disse perspektivene er tidligere benyttet av Berg og Foss (2002) i samme henseende. Det nye i denne oppgaven, er at teori knyttet til globalisering blir inkludert som et eget perspektiv på sted, kort oppsummert vil altså fire perspektiver ved sted benyttes for å belyse problemstillingen.