Fagforeningers rolle i hyppige omstillingsprosesser - ressurs eller bremsekloss?

Abstract

Temaet for denne oppgaven er rollen til fagforeninger i omstillingsprosesser. Rollene er da definert som enten ressurs og samarbeidspartner og som bremsekloss og vaktbikkje for medlemmenes rettigheter og vilkår. Målet er å bidra til en bevissthet rundt fagforeningens muligheter som en bidragsyter i omstillinger, gjennom den kompetanse de innehar gjennom sitt fagområde. Oppgaven bygger på et teoretisk grunnlag og er gjennomført med en kvalitativ tilnærming basert på halvstrukturerte intervjuer med to personer som har god kjennskap til to saker som oppgaven tar utgangspunkt i.

Ideen var å se på to situasjoner og da helst omstillinger hvor fagforeningen har inntatt klart forskjellige roller. Casene viste at det i utgangspunktet ikke var konflikter og det ble i lengre tid jobbet med en løsning i sikte. Likevel endret prosessen seg av forskjellige grunner og det ble i begge tilfellene konflikter av det hele. Gjennom intervjuene fikk jeg mye god informasjon som ga meg et videre innblikk i hva som skjer i slike prosesser og hvordan prosessen kan endre seg hurtig, fra å ha godt samarbeid til å bli mer konfliktfylt.

Videre så knyttes disse intervjuene opp mot forskjellig teori, som blant annet fagforeningenes formål, makt-ulikevekten i arbeidsmarkedet og den nordiske modellen. Denne teorien viser også at omstillinger i arbeidslivet er en del av et større helhetsbilde hvor alt fra vekst i økonomien til velferdsordningene i Norge spiller inn.

Studien viser at det er en holdning blant mine informanter, om at fagforeningen i utgangspunktet bør innta en samarbeidsrolle i omstillinger. Det vil selvsagt komme an på hva omstillingene krever av endringer. Endringer som rokker ved opparbeidede vilkår som fagforeningene anser som prinsipielt viktige, kan medføre at rollen som bremsekloss inntas.