Simulering som læringsarena. En kvalitativ studie av operasjonssykepleiestudenters erfaring med tverrfaglig simulering som læringsmetode

Abstract

Sammendrag

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie med et deskriptiv og utforskende design. Hensikten er å få økt kunnskap og forståelse for studentenes mening og erfaring med tverrfaglig simulering som læringsmetode, et område som er lite beskrevet innen operasjonsutdanning. Operasjonssykepleie har en muntlig tradisjon i overføring av kunnskap og opplæringen har i stor grad blitt gjennomført etter mesterlæreprinsippet. I dag skal operasjonsutdanningen heves til masternivå noe som medfører mer teori og mindre praksis. Studentene skal lære i en utfordrende vekselvirkning hvor teoretisk og praktisk kunnskap skal integreres og anvendes i praksis. I 2013 innførte utdanningen tverrfaglig simulering som læringsmetode for å minske gapet mellom teori og praksis. Simulering bygger på situert læring og erfaringslæring. Læringsmetoden gjennomføres tverrfaglig hvor studentene deltar sammen med et helt kirurgisk team, i et trygt læringsmiljø hvor pasientens liv ikke er i fare. Oppgaven bygger på fem individuelle, åpne intervjuer og et oppfølgingsintervju gjennomført 6 måneder etter informantene hadde kommet ut i arbeid som nyutdannede operasjonssykepleiere. Hensikten med oppfølgingsintervjuet var å utforske synspunkter fra første intervjurunde og få en dypere forståelse for tverrfaglig simulering i deres arbeidshverdag. I tillegg til empiri bygger oppgaven et på sosiokulturelt læringsperspektiv hvor utfordringene mellom teori og praksis og betydningen av transfer belyses. Funnene viser at tverrfaglig simulering er en læringsmetode som bidrar til at teori og praksis integreres på en måte som gir deltakerne gjenkjennelse, en personlig erfaring og økt situasjonsforståelse for en akutt situasjon. Å lære i team bidrar til at kunnskapen studentene tilegner seg er overførbar til praksisfeltet. Det gir økt forståelse for sammenhengene i et kirurgisk team gjennom tydeliggjøring av egen og andres rolle. Simulering gir imidlertid ikke automatisk læring. Det er nødvendig med mer forskning på hva som bidrar til at simulering som læringsmetode gir effekt.