Show simple item record

dc.contributor.advisorArbo, Peter
dc.contributor.authorEnoksen, Ken Harald
dc.date.accessioned2018-03-08T07:36:15Z
dc.date.available2018-03-08T07:36:15Z
dc.date.issued2018-03-19
dc.description.abstractDet overordnede tema for avhandlingen er fremveksten av nye næringer. Gjennom å analysere historien om norsk torskeoppdrett, fra de første ideer om torskeoppdrett oppstod frem til etableringen av verdens første børsnoterte torskeoppdrettsselskap - Codfarmers med tickeren "COD" på Oslo børs – bidrar avhandlingen med ny kunnskap til det «kunnskaps-hullet» som eksisterer innenfor feltet nye/gryende næringer. Problemstillingen for avhandlingen er: Hvordan ble torskeoppdrettsnæringen initiert, stabilisert og etter hvert tilsynelatende konsolidert som ny næring? Gjennom å besvare problemstillingen har avhandlingen et dobbelt siktemål. På den ene siden ønsker den å frembringe ny empirisk innsikt om hvordan den norske torskeoppdrettsnæringen vokste frem. På den andre siden ønsker den å bidra til teorifeltet om hvordan nye næringer etableres. Avhandlingen viser at torskeoppdrettsnæringens vei fra fiksjon til faktum gikk gjennom et omstendelig og tidkrevende oversettelsesarbeid, der mange ulike bestanddeler etter hvert fant sammen i mer eller mindre produktive og stabile konstellasjoner. Torskeoppdrettsnæringen gjennomgikk fire utviklings¬faser i perioden frem til børsnoteringen. Den første fasen handlet om forskere som drev kunstig formering og begynte å se for seg at torskeoppdrett kunne bli en næring. I den andre fasen foregikk det økt forsøksvirksomhet, alternative strategier ble prøvd ut, og det hele ble knyttet sammen i storstilte visjoner, inspirert av lakseoppdrett og med forskningsråd og virkemiddelapparat som viktige pådrivere. I den tredje fasen begynte næringsaktørene å komme tungt på banen og myndighetene forpliktet seg sterkt for å støtte opp om satsingen. Og i den fjerde fasen handlet det så om stabilisering både innenfor og utenfor verdikjeden. Historien om torskeoppdrettsnæringen viser at næringen på den ene siden måtte arbeidet med å forstå seg selv som næring, og på den andre siden forsto næringen i økende grad hvilke utfordringer den sto overfor. Disse prosessene skjedde parallelt og i samspill. Næringen ble således konstituert i prosessen med å håndtere sine egne utfordringer. Historien viser også at domestiseringsprosessen av torsken var preget av gjensidige tilpasninger. På den ene siden måtte menneskene lære fisken å kjenne og skape gunstige betingelser for at den skulle vokse og trives. Samtidig måtte fisken tilpasse seg menneskene og de nye betingelsene.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractDet overordnede tema for avhandlingen er fremveksten av nye næringer. Gjennom å analysere historien om norsk torskeoppdrett, fra de første ideer om torskeoppdrett oppstod frem til etableringen av verdens første børsnoterte torskeoppdrettsselskap - Codfarmers med tickeren "COD" på Oslo børs – bidrar avhandlingen med ny kunnskap til det «kunnskaps-hullet» som eksisterer innenfor feltet nye/gryende næringer. Problemstillingen for avhandlingen er: Hvordan ble torskeoppdrettsnæringen initiert, stabilisert og etter hvert tilsynelatende konsolidert som ny næring? Gjennom å besvare problemstillingen har avhandlingen et dobbelt siktemål. På den ene siden ønsker den å frembringe ny empirisk innsikt om hvordan den norske torskeoppdrettsnæringen vokste frem. På den andre siden ønsker den å bidra til teorifeltet om hvordan nye næringer etableres. Avhandlingen viser at torskeoppdrettsnæringens vei fra fiksjon til faktum gikk gjennom et omstendelig og tidkrevende oversettelsesarbeid, der mange ulike bestanddeler etter hvert fant sammen i mer eller mindre produktive og stabile konstellasjoner. Torskeoppdrettsnæringen gjennomgikk fire utviklingsfaser i perioden frem til børsnoteringen. Den første fasen handlet om forskere som drev kunstig formering og begynte å se for seg at torskeoppdrett kunne bli en næring. I den andre fasen foregikk det økt forsøksvirksomhet, alternative strategier ble prøvd ut, og det hele ble knyttet sammen i storstilte visjoner, inspirert av lakseoppdrett og med forskningsråd og virkemiddelapparat som viktige pådrivere. I den tredje fasen begynte næringsaktørene å komme tungt på banen og myndighetene forpliktet seg sterkt for å støtte opp om satsingen. Og i den fjerde fasen handlet det så om stabilisering både innenfor og utenfor verdikjeden. Historien som preget fremveksten av torskeoppdrettsnæringen var ikke en lineær prosess, men en koevolusjonær dynamikk. Det var kollektive prosesser der en rekke ulike aktører fra blant annet forskning, politikk, samfunn, marked og teknologi inngikk, og hvor det var internasjonale forgreininger. Avhandlingen viser at det er stor kompleksitet og behov for å inndra konteksten i denne typen av analyser. Det var mange typer av kombinasjoner og forbindelser som inngikk i utviklingsforløpet, og disse befant seg på svært ulike nivåer og steder og i ulike tidsrom. Når det gjelder graden av heterogenitet så viser historien at det er viktig å inndra aktive elementer av alle tenkelige former i beskrivelsen og analysen av fremvoksende næringer. Særlig de ikke-menneskelige aktørene eller aktantene var sentrale. I tillegg spilte også politikere og næringspolitikk en avgjørende rolle. Visjonsbyggingens rolle er også viktig i en teoretisk sammenheng for feltet "gryende næringer". Visjonene om fremveksten av en ny næring (innovasjonsprosjektet torskeoppdrett) konstruerte et meningsnettverk, som fremmet et rasjonale og en begrunnelse for innovasjonsprosjektet. Visjonen bidro til å gi retning i arbeidet, knytte sammen aktørene på tvers av felter, og mobilisere nye aktører og ressurser. Arbeidet inkluderte "sjonglering" av tekniske, biologisk, juridiske, økonomisk og sosiale faktorer i byggingen av det heterogene nettverket, og visjonene var sentrale i forhold til å innrullere og mobilisere aktører. Sammenlignet med laksenæringen var det særlig fire forhold som skilte. For det første var det viktige forskjeller på torsk og laks som dyr å domestisere. For det andre vokste torskeoppdrett fram i skyggen av en sterkt institusjonalisert fangstbasert næring, som i stor grad ser torske-oppdrett som en trussel. For det tredje var prisen på oppdrettstorsk til enhver tid påvirket av torskekvotene og tilgangen på villfanget torsk. Et fjerde forhold handlet om at torskeoppdrett kom etter lakseoppdrett, noe som bydde på både fordeler og ulemper. En fordel var at utviklingen i lakseprisene påvirket situasjonen i torskeoppdrettsnæringen. Blant ulempene var den raske satsingen på en storskala industrimodell etter modell fra laksenæringen. Men også at mange gunstige lokaliteter allerede var tatt i bruk til laks, og at den generelle skepsisen til oppdrett – knyttet til lus, rømming, forurensning, konsentrasjon av eierskap og mangel på lokale ringvirkninger – var blitt sterkere. Samlet sett var dette med på å gjøre situasjonen mer komplisert og utfordrende for torskeoppdrettsnæringen. Historien om torskeoppdrettsnæringen viser at næringen på den ene siden måtte arbeidet med å forstå seg selv som næring, og på den andre siden forsto næringen i økende grad hvilke utfordringer den sto overfor. Disse prosessene skjedde parallelt og i samspill. Næringen ble således konstituert i prosessen med å håndtere sine egne utfordringer. Historien viser også at domestiseringsprosessen av torsken var preget av gjensidige tilpasninger. På den ene siden måtte menneskene lære fisken å kjenne og skape gunstige betingelser for at den skulle vokse og trives. Samtidig måtte fisken tilpasse seg menneskene og de nye betingelsene.en_US
dc.identifier.isbn978-82-8266-150-8
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/12276
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Akvakultur: 922en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Aquaculture: 922en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Økonomisk historie: 074en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Economic history: 074en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210en_US
dc.titleÅ temme torsken – fremveksten av norsk torskeoppdrettsnæring. En beretning om kollektivt entreprenørskapen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)