Lederkvalifikasjoner i næringslivet fra 1945 - Endring i profesjonell ledelse
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/13682Dato
2018-05-19Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Forfatter
Arneberg, Kjersti OutzenSammendrag
Denne avhandlingen søker å belyse hvilke kvalifikasjoner som har vært viktige i topplederstillinger fra 1945 til i dag, samt hvilke årsaker som kan ha medført endring. Perioden 1945 til 1970 var preget av stabil økonomisk vekst, samt en sterk offentlig tro på statlig styring og industrialisering. I denne perioden dominerte ingeniørene topplederstillingene i næringslivet. I perioden fra 1970 til 1994 ble troen på statlig styring og industrialisering svekket, mens troen på frie markedskrefter ble styrket. Økt konkurranse, nye selskapsformer og fusjoneringsprosesser medførte nye krav til kompetanse til toppledere i perioden. I tillegg oppstod det en generell tendens mot et økt antall kandidater med høyere utdannelse på arbeidsmarkedet. I perioden fra 1970-tallet er det en overgang fra ingeniører til økonomer i topplederstillinger. Perioden fra slutten av 1990-tallet og utover 2000-tallet ble preget av globalisering, utkontraktering og økende krav til innovasjon sammen med økende grad av digitalisering. Dette førte til at kvalifikasjonskrav i topplederstillinger ble mer komplekse, og at det oppstod tendenser mot en gjeninnføring av krav om teknisk kompetanse kombinert med de eksisterende kravene til økonomisk-administrativ kompetanse. Forklaringene som er blitt brukt tidligere på skifter mellom teknisk kompetanse og økonomisk-administrativ kompetanse, har vært knyttet til balansen mellom etterspørsel og tilbud og ingeniørens syn på egen kompetanse. Jeg har undersøkt spørsmålet ytterligere ved blant annet å se på hvordan arbeidsoppgavene i bedriftene har endret seg, ytre politiske forhold har hatt innvirkning på næringslivet, hvordan den offentlige diskusjonen rundt lederrollen har artet seg, samt hvordan utdannelsesinstitusjoner har hatt innvirkning på hvem som besitter topplederstillingene. Materialet og drøftelsene presentert i denne avhandlingen belyser at årsakene kan være mer komplekse og kanskje mer sammensatte enn det som har vært hevdet tidligere, og dermed at dette er et spørsmål med elementer som krever mer dyptgående forskning.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2018 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: