Når befalskarrieren tar slutt : avdelingsbefalets tanker og planer om sivil karriere og deres behov for karriereveiledning

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven handler om voksne i karrierer med begrensede løp og deres forhold til veiledning og læring for nye karriereløp.

Avdelingsbefalets ansettelsesforhold i Forsvaret begrenses oppad til 35 år. De må derfor foreta nye karrierevalg og skal tilbys veiledning i denne forbindelsen. Hensikten med undersøkelsen er å få en bedre innsikt i og forståelse for hvordan avdelingsbefal i Forsvaret forholder seg til framtidig sivil karriere og hva slags behov de har for karriereveiledning.

I teorigrunnlaget inngår to veiledningsteorier som begge er opptatt av menneskets potensial for vekst og utvikling. I Carl Rogers klientsentrerte teori vektlegges relasjonen i veiledningsforholdet som grunnlag for positive endringer hos den veiledede. Den andre teorien handler om konstruktivistisk veiledning. Den enkelte konstruerer sin virkelighet gjennom dialog og samhandling. Både erfaringen og konteksten har betydning i veiledningen der dialogen og refleksjonen vektlegges. Motivasjon kan knyttes til karriereplaner og veiledning, og Patricia Cross sin COR- modell tjener som en hjelp til å forstå hvordan voksnes valg om deltagelse i utdanning kan skje ut fra en sammenhengende årsakskjede.

Kvalitativ forskningsmetode er brukt. Gjennom halvstrukturerte intervju har 8 avdelingsbefal (hvorav ett kvinnelig befal) i en leir i Nord- Norge gitt oss et innblikk i deres tanker og planer om veiledning og framtidig karriere. Vi får bilder av deres opplevelser av seg selv, deres holdninger og motivasjon for utdanning og de hindre de føler i sin situasjon. Vi får erfare deres planer om fremtiden og deres syn på veiledning.

Undersøkelsen viser at informantenes holdning til utdanning er påvirket av flere forhold som innbyrdes innvirker på hverandre. De synes ikke å ha veldig høye ambisjoner til sivil karriere, men legger vekt på økonomisk trygghet og trivsel i jobben. Planer for fremtiden synes ikke å være vektlagt særlig mye. Dette kan ses i sammenheng med at de ikke vet hva de vil og ikke har noen mål for sivil karriere. Tidligere erfaring med veiledning er ikke særlig stor, men veiledning blir ansett som positivt. De har ulike veiledningsbehov og ser for seg ulike former for hjelp. Informantene forestiller seg veiledning som en prosess der de kan lære om seg selv og om sine muligheter, og der de blir møtt med profesjonelle holdninger.