"Klasseledelse..? Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!" En kvalitativ studie av hvilke redskaper praksisveiledere i Tromsøskolen bruker når de veileder lærerstudenter med henblikk på klasseledelse.

Abstract

Både nasjonal og internasjonal forskning slår fast at lærerens evne til å lede en klasse har stor betydning for elevenes trivsel og faglige prestasjoner på skolen. Klasseledelse er en lærerferdighet som er en stor del av lærerrollen, og en ferdighet lærerstudenter primært får utviklet i praksisperiodene i løpet av sin utdanning. Lærerens ledelse skal bidra til å skape et læringsmiljø som støtter og legger til rette for læring hos elevene.

Synet på praksisveiledning har endret seg siden øvingslæreren som mester i sitt yrke satt med fasit på hvordan læreryrket best kunne utøves, til at veiledningen skulle lede studenten på veien mot å bli mer bevisst egen praksisteori gjennom refleksjon over egne handlinger i praksisperiodene. Slik ville den enkelte student utvikle sin egenart som lærer. Hvordan stiller dette seg i dagens praksisveiledning? Hvilke redskaper bruker praksisveiledere i Tromsøskolen når de veileder med henblikk på klasseledelse? Dette er overordnet problemstilling for mitt prosjekt. I tillegg belyser prosjektet følgende forskningsspørsmål: Hvordan påvirker praksisveileders syn på veiledning den konkrete veiledningen på klasseledelse? Hvordan påvirker praksisveileders syn på klasseledelse veiledningen innenfor dette tema? Hvordan veileder praksisveiledere lærerstudenter for å understøtte mestringsfølelse som klasseledere? Hva gjør praksisveilederne for å ivareta ulike personlige egenskaper og erfaringer som lærerstudentene har, for å understøtte lærerstudentenes mestring? For å belyse min problemstilling med tilhørende forskningsspørsmål, har fire praksisveiledere i Tromsøskolen delt av sine tanker og erfaringer omkring temaene klasseledelse og praksisveiledning gjennom kvalitative forskningsintervju. Som teorigrunnlag har jeg valgt å legge fokus på praksisveiledningstradisjonene mesterlære og refleksjon over handling, Banduras og Deci & Ryans teorier om mestring, deler av Batesons og Bourdieus teorier om ikke-bevisste læreprosesser, i tillegg til å belyse klasseledelse. Oppsummert viser undersøkelsens funn at veilederne er samstemte i oppfatningen av hva klasseledelse er og hvordan slik ledelse best kan utøves i samspill med elevene. Klasseledelse er en ferdighet de tar opp som tema i veiledningen av lærerstudentene i praksisperiodene, og de blander da ulike arbeidsmetoder som kan forankres i de ulike veiledningstradisjonene mesterlære og refleksjon over handling. Praksisveilederne er opptatte av at studentene skal oppleve praksisperiodene som gode, og at de skal få kjenne på mestringsfølelse og dermed bygge opp trua på seg selv som dugende lærere.